Norsk versjon
	THE ???? DATABASE
	Occurence 0 - 000 FEIL
	(Object Id: ) (Last updated: 06.02.2023)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality	Reg. date
	Soil additives	100 %	14.02.1996

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:
	Genesis:	Sedimentary deposit	Form:	Layer
	Main texture:	Structureless	Min. distribution:	Massive (>50 % ore minerals)

Main grain size:

Medium grained (1-3 mm)

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Mineral	Amount
	Calcite	Major mineral (>10%)
	Quartz	Accessory mineral (<1%)
	Plagioclase	Accessory mineral (<1%)
	Diopside	Accessory mineral (<1%)

Information(s) in free text format

Abstract

Fjellset kalksteinsbrudd i Bangdalen var drevet periodisk i mange år (Øvereng (1989) og Kjølle (1997)), men er pr 2022 ikke i aktiv drift (jf kart fra DMF 2022). Mikalsen (1982) beretter at Fjellset kalkstensmølle frem til befaring i 1982 ikke har hatt konsesjon og det derfor finnes lite informasjon om tidligere og produksjon. Av de tallene som finnes, nevntes det at produksjonen i 1956-1958 var 250 tonn/år (Mikalsen, 1982a), mens i 1995 lå årsproduksjonen på 700 tonn. (Kjølle, 1997) Geologisk kartlegging i Bangdalen av Winge (1989) viser at bruddet ligger i en lengre linseformet marmorsone med en komplisert deformasjonshistorie. I 1989 ble marmoren undersøkt av Øvereng, med tanke på potensiale for høy-hvite marmorprodukter. Gjennomsnittsmålinger viste at kalkinnholdet generelt sett var for lavt, og Øvereng beskrv også uregelmessig opptredene kvarts med impregnasjon av glimmer i bergarten. Nyere analyser bekrefter dette, men også at det karbonatbundne jern- og mangan-innholdet er middels til høyt (Raaness & Korneliussen, 2022). Øvereng (1989e), mener den primært har potensiale som lokal råvare som landbrukskalk eller vassdragskalk. Dette ble bekreftet av Kjølle (1997).

Free text

H. G.: Forekomsten ligger ved en skogsbilvei som tar av fra fylkesveien oppgjennom Bangdalen ved gården Fjellset ca. 3 km syd for Klinga kirke. Forekomsten er et linseformet kalkstensdrag omgitt av gneis. I dagen har linsen en lengde på 50 m. Bredden i bruddområdet er anslått til å være ca 20 m Den er grovkrystallinsk og hvit av farge, med innslag av silikatmineraler. Forekomsten oppgis til å være i underkant av 100000 tonn. Gjennomsnittsanalyser av kalken er 86.06 % CaCO3, 6.59 % CaMg(CO3)2 med 92.65 % syreløslig karbonat. I ubearbeidet tilstand kan kalken bare brukes som jordbrukskalk. I dag 2000 er all drift nedlagt. O. Ø.: Grovkornet blek grå, tett og hard kalk. Dette kan tyde på at det finnes noe kvarts i kalken. Brudd dels i drift for å ta ut jordbrukskalk. Tas ut som bondedrift. Det er gjort undersøkelser på forekomsten som er rapportert, NGU rapp. 89.089 (Innkjøpt). I.L.: Kalken er grovkornet og er høymetamorf. Analyserte prøver finnes i rapporten fra forekomsten. Kalken er uren med høyt innhold av kvarts og glimmer. I tillegg har den noe kis. Det eneste kalken kan brukes til er jordbrukskalk eller kalking av vassdrag. Reserven er også meget begrenset i følge O.Ø. Det oppgis bare ca. 100 000 ton. Litteratur: NGU rapp. 89.089. Konklusjon: Forekomsten avskrives som økonomisk objekt for SSF. Ikke befart.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Øvereng, Odd , 1989

	Fjellset kalksteinsforekomst.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.089;8 pages

Abstract:

Ved gården Fjellset i Bangdalen, Namsos kommune, har det i mange år vært periodisk produksjon av jordbrukskalk for å dekke en del av det lokale behov. Nord-Trøndelagsprogrammet ønsket å få vurdert om denne råstoffkvaliteten kunne egne seg også til mer "høyverdige" kalkprodukter. Bruddet ligger i en kalksteinslinse med en brytbar tonnasje på i underkant av 100 000 tonn. Kalksteinen er grovkornet og blek grålig av farge. Et prøve- profil gjennom bruddområdet ga et gjennomsnittlig CaCO3-innhold på ca. 86%. De mest fremtredende forurensninger er glimmer og kvarts. Spetter av kis er også vanlig. Med det lave CaCO3-innholdet og den begrensede tonnasje er anvendelses- mulighetene meget begrenset. I tillegg til jordbrukskalk skulle råstoffet være vel egnet til bruk som "vassdragskalk" om det skulle oppstå et lokalt behov.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. pages

Abstract:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Kjølle, Idunn , 1997

	Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.135;66 pages

Abstract:

Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker.

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Mikalsen, T. (1982). Notat fra befaring Fjellset kalksteinsmølle, Klinga, Namsos. BV137. Bergvesenet.

Winge, O. (1989). Basement-cover-relasjoner, tektonometamorf utvikling, og tektoniske modeller : Bangsjøene-området, Nord-Trøndelag. Bergen: Universitetet i Bergen.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	NT0071i-1	Bedrock	Sampler: Gautneb, H. Comment: Representativ prøve av kalken
	10-87	Bedrock	Sampler: Øvereng, O. Comment: Kalkstein fra bruddet No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1
	11-87	Bedrock	Sampler: Øvereng, O. Comment: Kalkstein fra bruddet No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1
	1-87	Bedrock	Sampler: Øvereng, O. Comment: Kalkstein fra bruddet No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1
	2-87	Bedrock	Sampler: Øvereng, O. Comment: Kalkstein fra bruddet No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1
	3-87	Bedrock	Sampler: Øvereng, O. Comment: Kalkstein fra bruddet No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1
	4-87	Bedrock	Sampler: Øvereng, O. Comment: Kalkstein fra bruddet
	5-87	Bedrock	Sampler: Øvereng, O. Comment: Kalkstein fra bruddet No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1
	6-87	Bedrock	Sampler: Øvereng, O. Comment: Kalkstein fra bruddet No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1
	7-87	Bedrock	Sampler: Øvereng, O. Comment: Kalkstein fra bruddet No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1
	8-87	Bedrock	Sampler: Øvereng, O. Comment: Kalkstein fra bruddet No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1
	9-87	Bedrock	Sampler: Øvereng, O. Comment: Kalkstein fra bruddet

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

The fact sheet was created on 07.05.2024

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway