Faktarka for <b>Registrering 5007

					English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 5007 - 302 Fjellset
	(Objekt Id: 7767) (Sist oppdatert: 06.02.2023)

Lokalisering

Fylke:

Trøndelag

Kommune:

Namsos (5007)

Kart 1:50000:

Namsos (1723-4)

Kart 1:250000:

Namsos

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

621669 m.

Nord:

7142751 m.

Lengdegrad:

11.5231330

Breddegrad:

64.3887530

Kartvisning

Ressurs

Ressurstype:

Karbonatmineraler

Ressursundertype:

Kalk

Betydning

Råstoffbetydning:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prospektering	Reserver:	100 tusen tonn
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:	2000 tusen tonn

Produkt

Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato

Jordforbedringsmiddel 100 % 14.02.1996

Mineralisering

Æra: Paleozoikum Periode:

Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag

Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Massiv

Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Paleozoikum Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Mineralogi

Mineral Mengde

Kalkspat Hovedmineral (>10%)

Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)

Plagioklas Aksessorisk mineral (<1%)

Diopsid Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Sammendrag

Fjellset kalksteinsbrudd i Bangdalen var drevet periodisk i mange år (Øvereng (1989) og Kjølle (1997)), men er pr 2022 ikke i aktiv drift (jf kart fra DMF 2022). Mikalsen (1982) beretter at Fjellset kalkstensmølle frem til befaring i 1982 ikke har hatt konsesjon og det derfor finnes lite informasjon om tidligere og produksjon. Av de tallene som finnes, nevntes det at produksjonen i 1956-1958 var 250 tonn/år (Mikalsen, 1982a), mens i 1995 lå årsproduksjonen på 700 tonn. (Kjølle, 1997) Geologisk kartlegging i Bangdalen av Winge (1989) viser at bruddet ligger i en lengre linseformet marmorsone med en komplisert deformasjonshistorie. I 1989 ble marmoren undersøkt av Øvereng, med tanke på potensiale for høy-hvite marmorprodukter. Gjennomsnittsmålinger viste at kalkinnholdet generelt sett var for lavt, og Øvereng beskrv også uregelmessig opptredene kvarts med impregnasjon av glimmer i bergarten. Nyere analyser bekrefter dette, men også at det karbonatbundne jern- og mangan-innholdet er middels til høyt (Raaness & Korneliussen, 2022). Øvereng (1989e), mener den primært har potensiale som lokal råvare som landbrukskalk eller vassdragskalk. Dette ble bekreftet av Kjølle (1997).

Fri tekst

H. G.: Forekomsten ligger ved en skogsbilvei som tar av fra fylkesveien oppgjennom Bangdalen ved gården Fjellset ca. 3 km syd for Klinga kirke. Forekomsten er et linseformet kalkstensdrag omgitt av gneis. I dagen har linsen en lengde på 50 m. Bredden i bruddområdet er anslått til å være ca 20 m Den er grovkrystallinsk og hvit av farge, med innslag av silikatmineraler. Forekomsten oppgis til å være i underkant av 100000 tonn. Gjennomsnittsanalyser av kalken er 86.06 % CaCO3, 6.59 % CaMg(CO3)2 med 92.65 % syreløslig karbonat. I ubearbeidet tilstand kan kalken bare brukes som jordbrukskalk. I dag 2000 er all drift nedlagt. O. Ø.: Grovkornet blek grå, tett og hard kalk. Dette kan tyde på at det finnes noe kvarts i kalken. Brudd dels i drift for å ta ut jordbrukskalk. Tas ut som bondedrift. Det er gjort undersøkelser på forekomsten som er rapportert, NGU rapp. 89.089 (Innkjøpt). I.L.: Kalken er grovkornet og er høymetamorf. Analyserte prøver finnes i rapporten fra forekomsten. Kalken er uren med høyt innhold av kvarts og glimmer. I tillegg har den noe kis. Det eneste kalken kan brukes til er jordbrukskalk eller kalking av vassdrag. Reserven er også meget begrenset i følge O.Ø. Det oppgis bare ca. 100 000 ton. Litteratur: NGU rapp. 89.089. Konklusjon: Forekomsten avskrives som økonomisk objekt for SSF. Ikke befart.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Øvereng, Odd , 1989

Fjellset kalksteinsforekomst.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.089;8 sider

Abstrakt:

Ved gården Fjellset i Bangdalen, Namsos kommune, har det i mange år vært periodisk produksjon av jordbrukskalk for å dekke en del av det lokale behov. Nord-Trøndelagsprogrammet ønsket å få vurdert om denne råstoffkvaliteten kunne egne seg også til mer "høyverdige" kalkprodukter. Bruddet ligger i en kalksteinslinse med en brytbar tonnasje på i underkant av 100 000 tonn. Kalksteinen er grovkornet og blek grålig av farge. Et prøve- profil gjennom bruddområdet ga et gjennomsnittlig CaCO3-innhold på ca. 86%. De mest fremtredende forurensninger er glimmer og kvarts. Spetter av kis er også vanlig. Med det lave CaCO3-innholdet og den begrensede tonnasje er anvendelses- mulighetene meget begrenset. I tillegg til jordbrukskalk skulle råstoffet være vel egnet til bruk som "vassdragskalk" om det skulle oppstå et lokalt behov.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider

Abstrakt:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Kjølle, Idunn , 1997

Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.135;66 sider

Abstrakt:

Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Mikalsen, T. (1982). Notat fra befaring Fjellset kalksteinsmølle, Klinga, Namsos. BV137. Bergvesenet.

Winge, O. (1989). Basement-cover-relasjoner, tektonometamorf utvikling, og tektoniske modeller : Bangsjøene-området, Nord-Trøndelag. Bergen: Universitetet i Bergen.

Feltprøver

Prøvenr. Prøvetype Diverse

NT0071i-1 Fastfjell

Prøvetaker: Gautneb, H.

Kommentar: Representativ prøve av kalken

10-87 Fastfjell

Prøvetaker: Øvereng, O.

Kommentar: Kalkstein fra bruddet

Antall registrerte CaOMgO analyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

11-87 Fastfjell

Prøvetaker: Øvereng, O.

Kommentar: Kalkstein fra bruddet

Antall registrerte CaOMgO analyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

1-87 Fastfjell

Prøvetaker: Øvereng, O.

Kommentar: Kalkstein fra bruddet

Antall registrerte CaOMgO analyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

2-87 Fastfjell

Prøvetaker: Øvereng, O.

Kommentar: Kalkstein fra bruddet

Antall registrerte CaOMgO analyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

3-87 Fastfjell

Prøvetaker: Øvereng, O.

Kommentar: Kalkstein fra bruddet

Antall registrerte CaOMgO analyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

4-87 Fastfjell

Prøvetaker: Øvereng, O.

Kommentar: Kalkstein fra bruddet

5-87 Fastfjell

Prøvetaker: Øvereng, O.

Kommentar: Kalkstein fra bruddet

Antall registrerte CaOMgO analyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

6-87 Fastfjell

Prøvetaker: Øvereng, O.

Kommentar: Kalkstein fra bruddet

Antall registrerte CaOMgO analyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

7-87 Fastfjell

Prøvetaker: Øvereng, O.

Kommentar: Kalkstein fra bruddet

Antall registrerte CaOMgO analyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

8-87 Fastfjell

Prøvetaker: Øvereng, O.

Kommentar: Kalkstein fra bruddet

Antall registrerte CaOMgO analyser = 1

Antall registrerte oksydanalyser = 1

9-87 Fastfjell

Prøvetaker: Øvereng, O.

Kommentar: Kalkstein fra bruddet

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5007 - 302 Fjellset

Analyse av syreløselig CaO og MgO

Analyseverdier Avledede verdier

Prøvenr. Prøvetype Syreløselig CaO Syreløselig MgO Dolomitt Kalkspat Uløselig

10-87 Fastfjell 50.06% 1.46% 6.68% 85.72% 7.60%

11-87 Fastfjell 49.16% 1.63% 7.46% 83.69% 8.85%

1-87 Fastfjell 51.35% 1.21% 5.53% 88.64% 5.82%

2-87 Fastfjell 49.75% 1.12% 5.12% 86.01% 8.87%

3-87 Fastfjell 51.42% 1.31% 5.99% 88.52% 5.49%

5-87 Fastfjell 49.13% 1.72% 7.87% 83.42% 8.71%

6-87 Fastfjell 50.07% 2.02% 9.24% 84.35% 6.41%

7-87 Fastfjell 49.55% .92% 4.21% 86.15% 9.64%

8-87 Fastfjell 50.51% 1.58% 7.23% 86.23% 6.55%

Oksydanalyser
(Alle verdier er i %)

Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO

10-87 Fastfjell 3.36 1.00 0.06 0.42 0.01 2.33 51.20

11-87 Fastfjell 4.56 0.68 0.04 0.29 0.00 2.96 50.32

1-87 Fastfjell 2.73 1.06 0.07 0.47 0.01 2.01 46.39

2-87 Fastfjell 4.63 1.32 0.07 0.47 0.01 2.10 50.48

3-87 Fastfjell 2.69 0.93 0.04 0.43 0.01 2.48 51.33

5-87 Fastfjell 4.20 1.48 0.05 0.48 0.01 2.12 45.96

6-87 Fastfjell 3.13 1.13 0.06 0.58 0.01 2.42 50.79

7-87 Fastfjell 4.42 1.30 0.07 0.52 0.01 2.43 50.40

8-87 Fastfjell 2.87 0.82 0.04 0.32 0.01 2.27 50.26

------------------

Prøvenr. Na2O K2O P2O5 Sum

10-87 0.21 0.20 0.01 59.00

11-87 0.22 0.10 0.01 59.00

1-87 0.20 0.01 0.01 53.00

2-87 0.29 0.26 0.01 60.00

3-87 0.20 0.22 0.01 58.00

5-87 0.21 0.36 0.01 55.00

6-87 0.16 0.28 0.01 59.00

7-87 0.30 0.23 0.01 60.00

8-87 0.25 0.16 0.01 57.00

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Jordforbedringsmiddel	100 %	14.02.1996

Æra:	Paleozoikum	Periode:
Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
Hovedtekstur:	Strukturløs	Min. fordeling:	Massiv

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Kvarts	Aksessorisk mineral (<1%)
	Plagioklas	Aksessorisk mineral (<1%)
	Diopsid	Aksessorisk mineral (<1%)

10-87	Fastfjell	50.06%	1.46%	6.68%	85.72%	7.60%
11-87	Fastfjell	49.16%	1.63%	7.46%	83.69%	8.85%
1-87	Fastfjell	51.35%	1.21%	5.53%	88.64%	5.82%
2-87	Fastfjell	49.75%	1.12%	5.12%	86.01%	8.87%
3-87	Fastfjell	51.42%	1.31%	5.99%	88.52%	5.49%
5-87	Fastfjell	49.13%	1.72%	7.87%	83.42%	8.71%
6-87	Fastfjell	50.07%	2.02%	9.24%	84.35%	6.41%
7-87	Fastfjell	49.55%	.92%	4.21%	86.15%	9.64%
8-87	Fastfjell	50.51%	1.58%	7.23%	86.23%	6.55%

Prøvenr.	Prøvetype	SiO2	Al2O3	TiO2	Fe2O3	MnO	MgO	CaO
10-87	Fastfjell	3.36	1.00	0.06	0.42	0.01	2.33	51.20
11-87	Fastfjell	4.56	0.68	0.04	0.29	0.00	2.96	50.32
1-87	Fastfjell	2.73	1.06	0.07	0.47	0.01	2.01	46.39
2-87	Fastfjell	4.63	1.32	0.07	0.47	0.01	2.10	50.48
3-87	Fastfjell	2.69	0.93	0.04	0.43	0.01	2.48	51.33
5-87	Fastfjell	4.20	1.48	0.05	0.48	0.01	2.12	45.96
6-87	Fastfjell	3.13	1.13	0.06	0.58	0.01	2.42	50.79
7-87	Fastfjell	4.42	1.30	0.07	0.52	0.01	2.43	50.40
8-87	Fastfjell	2.87	0.82	0.04	0.32	0.01	2.27	50.26

Prøvenr.	Na2O	K2O	P2O5	Sum
10-87	0.21	0.20	0.01	59.00
11-87	0.22	0.10	0.01	59.00
1-87	0.20	0.01	0.01	53.00
2-87	0.29	0.26	0.01	60.00
3-87	0.20	0.22	0.01	58.00
5-87	0.21	0.36	0.01	55.00
6-87	0.16	0.28	0.01	59.00
7-87	0.30	0.23	0.01	60.00
8-87	0.25	0.16	0.01	57.00