Norsk versjon
	THE INDUSTRIAL MINERAL DATABASE
	Deposit 5060 - 301 Hestvika
	(Object Id: 7779) (Last updated: 28.03.2023)

Products

	Element/product	Crude ore grade or quality	Reg. date
	Filler	100 %	20.01.1994

Operations

	From - To	Activity	Comments
	- 1995	Test mining	Company/Institution :Norkalsit a/s
	1988 - 1988	Sampling	Company/Institution :NGU/ Norcem A/S
	1988 - 1988	Geochemistry	Company/Institution :NGU/ Norcem A/S
	1988 - 1988	Detail mapping	Company/Institution :NGU/ Norcem A/S
	1988 - 1988	Test beneficiation	Company/Institution :NGU/ Norcem A/S
	1988 - 1988	Core drilling	Company/Institution :NGU/Norcem A/S
	1995	Regular production	Company/Institution :Nordkalsitt A/S

Mineralization

	Era:	Paleozoic	Period:
	Genesis:	Sedimentary deposit	Form:	Layer
	Main texture:	Banded	Min. distribution:	Massive (>50 % ore minerals)

Main grain size:

Medium grained (1-3 mm)

	Strike/Dip:	70 / 40	Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Mineralogy

	Mineral	Amount
	Calcite	Major mineral (>90%)
	Muscovite	Accessory mineral (<1%)
	Biotite	Accessory mineral (<1%)
	Chlorite	Accessory mineral (<1%)
	Epidote	Accessory mineral (<1%)
	Quartz	Accessory mineral (<1%)
	Graphite	Accessory mineral (<1%)
	Pyroxene	Accessory mineral (<1%)
	Magnetite	Accessory mineral (<1%)
	Tourmaline	Accessory mineral (<1%)
	Titanite	Accessory mineral (<1%)
	Pyrite	Accessory mineral (<1%)
	Feldspar	Accessory mineral (<1%)
	Amphibole	Accessory mineral (<1%)

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Host rock	Foliation	Strike/Dip :70 / 40	Post-mineralisation ;...Effect :Controls

Information(s) in free text format

Abstract

Ressursen består av ca 94%-96,5% kalkspat, ca <1% dolomitt og ca 2-5% ikke-karbonatmineraler. Det er svært lave verdier, >250 ppm, av karbonatbundet jern og mangan (Raaness & Korneliussen, 2022).

Description

Geologi: Berggrunnen i Hestvika-området er bygget opp av en serie metamorfe suprakrustalbergarter som omfatter båndete amfibolitter, kalksilikatgneiser, biotittskifre og kalkspatmarmorer. S. Kollung, som har utført en omfattende geologisk kartlegging på sørlige Helgeland og nordlige Namdal (NGU nr. 254, 1967), mener at bergartene i det aktuelle området tilhører øvre kambrosilurisk avdeling av bunngneisområdet, antatt ordovisiske suprakrustaler som er foldet sammen med underlaget. Utformingen av bergartsenhetene i Hestvika-området er bestemt av en Ø-V-gående synklinal med akseplan med moderat fall mot syd. Synklinalen er senere blitt refoldet om en foldeakse med slakt fall mot syd. Kalksteinsfeltet utgjør et begrenset parti av et lengre kalksteinsdrag. Kalksteinssonen har et U-formet utgående, hvor det aktuelle området danner bunnen av U-en. Sonen også har sin største mektighet i dette området (20 til 30 m). Dagens gruvedrift foregår i dette partiet. Mot liggen grenser kalksteinssonen til kalksilikatgneis/biotittskifer og mot hengen til båndet amfibolitt. Området er gjennomsatt av flere mer eller mindre markerte sprekkesoner og forkastninger. Med basis i variasjoner i kornstørrelsen kan sonen deles inn i tre enheter. En sentral enhet hvor kalksteinen er finkornet til tett og kjemisk meget ren. Mot hengen og liggen er kalkspatmarmoren mer grovkornet og noe mer forurenset. Kalkspatmarmoren varierer i kornstørrelse fra grovkornet til finkornet/tett. De grovkornete typene er de kvantitativt dominerende. Fargen på kalksteien varierer fra hvit til blek grå. I partier er fargen svakt gulaktig. Mikroskopistudier av de ulike variantene viser at innholdet av forurensende elementer er noe varierende, men jevnt over meget lavt. De mest fremtredende forurensningene er magnetkis, svovelkis, magnetitt, talk, kloritt, glimmer og feltspat. Kalksteinen opptrer flere steder med diffuse grå flammestrukturer, og de forurensende elementene er anriket i disse strukturene. Tilblandingen av forurensninger er markert høyere i overgangssonen mot sidebergarten.

Free text

Forekomsten ble undersøkt av NGU, for NORCEM i 1988. Detaljerte opplysninger finnes i egen fortrolig rapport NGU 88.194. I dag (1996) er forekomsten i drift av Norkalsitt A/S. Alle geologiske detaljopplysninger om forekomsten er fortrolige.

Historic

I 1971 ble Elkem A/S kontaktet av eier av en eiendom ved Hestvika for å undersøke en kalkforekomst med tanke på drift og oppstart. Forekomsten ble beskrevet av Løvås (1971) som en 30 m mektig sonert kalksone hvor ytre del på 5-10 er finkornet og uten særlig tilblanding av andre mineraler og indre del er grovkornig med korn fra 1-10 mm og noen tynne bånd med grafitt mot yttergrensen. Løvås (1971) beskriver også beliggenheten som god med tanke på utskipingsmuligheter. Prøver tatt høsten 1979 av Nilsen viste gode analyseresultater og at den kunne være egnet for fyllstoffproduksjon (Nilsen, 1980). Geologisk kartlegging, borkjernelogging, og hvithetsmålinger ble rapportert av Nilsen (1980) og kalken ble boret opp i samarbeid mellom Nicolai Buch A/S og A/S Sydvaranger (1981). Råstoffundersøkelsene innbefattet også diamantboringer. Totalt ca. 1000 m fordelt på 9 hull. Det ble også utført forsøk med nedmaling med magnetseparering av mørke mineraler (Sydvaranger (1981)). Øvereng og Lund (1984) refererer også til en brosjyre utgitt av AS Prospektering om Hestvika-forekomsten hvor det står at «kalksteinens hvithet og renhet oppfyller de krav som settes til fyllstoff for maling- og plastprodukter, og til bruk i papirindustrien.» Mikalsen (1980) beskrev kalken som «uvanlig hvit» og anslår en brytbar tonnasje ned til kote 20 over en lengde på 1 km, 20 m bredde og 50 m høyde til ca 2,5 mill. tonn. Nilsen (1980) har derimot beregnet maksimal tonnasje til 5,5-6 millioner tonn. Supplerende undersøkelser ble gjennomført i samarbeid mellom NGUs Nord-Trøndelagsprogram og Norcem Cement A/S i 1988 med ytterligere kjerneboring og oppredningsforsøk. (Øvereng, 1988) Undersøkelsene omfattet blant annet et diamantboreprogram på totalt ca. 825 m fordelt på 11 hull. Selskapene A/S Sydvaranger og Nicolai Buch A/S hadde driftskonsesjon på uttak av kalkstein fra 1981. Konsesjonen ble overdratt til Norkalsitt A/S i 1990 og ordinær produksjon startet i 1996. (Kjølle, 1997) En økonomisk analyse ble utført av Wrigley (1999) i 1998. Kalksonen er en del av det Wrigley (1999) navngir som Hestvika-strukturen. O. Ø. Historikk: I 1980 gjennomførte selskapene A/S Sydvaranger og Nicolai Buch A/S et omfattende undersøkelsesprogram på kalksteinsforekomsten i Hestvika, Nærøy kommune. Råstoffundersøkelsene innbefattet også diamantboringer. Totalt ca. 1000 m fordelt på 9 hull. NGUs Nord-Trøndelagsprogram utførte i 1988 sammen med Norcem Cement A/S et supplerende undersøkelsesprogram i Hestvika. Undersøkelsene omfattet blant annet et diamantboreprogram på totalt ca. 825 m fordelt på 11 hull. Selskapene A/S Sydvaranger og Nicolai Buch A/S hadde driftskonsesjon på uttak av kalkstein fra 1981. Konsesjonen ble senere overdratt til firmaet Nordkalsitt A/S som startet ordinær produksjon i 1996.

Location

Kalksteinsfeltet ligger ved gården Hestvika på veien mellom Salsbruket og fergeleiet ved Geisnes, ca. 10 km fra tettstedet Salsbruket i Rørvik kommune. Avstanden langs veien fra Trondheim er ca. 300 km. Nærmeste flyplass ligger ved Rørvik.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Øvereng, O. , 1988

	Hestvika kalksteinfelt. Råstoffundersøkelser.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.88.194;48 pages

Kjølle, Idunn , 1997

	Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.135;66 pages

Abstract:

Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. pages

Abstract:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

References not to be found in NGU's Reference Archive.:

Løvås, L. B. (1971). Rapport fra kalkforekomst i Kolvereid. Elkem. BV 5422. Elkem AS.

Nilsen, K. (1980). Geologisk undersøkelse, boring og hvithetsmålinger av kalkstein, Nærøy i Nord-Trøndelag. Sommeren 1980 . BV266 og BV249 . Sydvaranger A/S.

Sydvaranger A/S (1981) Kalkstein, Nærøy. Utdrag fra årsrapport 1981. BV247.

Mikalsen, T. (1980). Befaringsrapport Hestvika kalksteinsforekomst, Nærøy. BV 264. . Bergvesenet.

Wigley, D. E. (1999). Economic Geological Report on Marble Deposits in the Salsbruket Area, Central Norway. NGU report 99.064. Geological survey of Norway and Norkalsitt AS.

Fieldsamples

	Sample No.	Sample type	Miscellanrous
	NT0089.01	Bedrock	Comment: Veiskjæring Samleprøve fra 0 til 1.5 m fra heng. Hvit,blek grå,grovkornet No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1
	NT0089.02	Bedrock	Comment: Veiskjæring. Samleprøve fra 1.5 m til 3 m fra heng. Hvit,blek grå,grovkornet, grå flammestrukturer No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1
	NT0089.03	Bedrock	Comment: Veiskjæring. Samleprøve fra 3 m til 7 m fra heng. Hvit,grovkornet, Breksje? No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1
	NT0089.04	Bedrock	Comment: Veiskjæring. Samleprøve fra 7 m til 12 m fra heng. Hvit,grovkornet, grå flammestrukturer No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1
	NT0089.05	Bedrock	Comment: Veiskjæring. Samleprøve fra 12 m til 15 m fra heng. Hvit, finkornet til tett, meget ren No. of registrated CaOMgO analyses = 1 No. of registrated oxide analyses = 1

NB! All analyse values are shown at the end of the printout.:

---

Analyse Results

from

Deposit Area 5060 - 301 Hestvika

Analysis of acid soluble CaO and Mgo

Analyzed values

Derived values

Sample No.

Sample Type

Acid soluble CaO

Acid soluble MgO

Dolomite

Calcite

Unsolved

NT0089.01	Bedrock	55.82%	.00%	.00%	99.63%	.37%
NT0089.02	Bedrock	54.46%	.00%	.00%	97.20%	2.80%
NT0089.03	Bedrock	56.37%	.00%	.00%	100.61%	-.61%
NT0089.04	Bedrock	55.00%	.00%	.00%	98.16%	1.84%
NT0089.05	Bedrock	56.37%	.00%	.00%	100.61%	-.61%

Oxide analyses

( All values are in % )

Sample No.	Sample Type	SiO2	Al2O3	TiO2	Fe2O3	MnO	MgO	CaO
NT0089.01	Bedrock	0.85	0.18	0.01	0.10	0.01	0.30	55.70
NT0089.02	Bedrock	1.31	0.66	0.06	0.36	0.02	0.40	54.00
NT0089.03	Bedrock	0.14	0.10	0.01	0.03	0.01	0.03	56.30
NT0089.04	Bedrock	0.77	0.37	0.02	0.09	0.01	0.40	55.30
NT0089.05	Bedrock	0.10	0.10	0.01	0.02	0.01	0.20	56.10

------------------

Sample No.	Na2O	K2O	P2O5	Sum
NT0089.01	0.40	0.05	0.01	58.00
NT0089.02	0.10	0.10	0.01	57.00
NT0089.03	0.20	0.01	0.01	57.00
NT0089.04	0.10	0.07	0.01	57.00
NT0089.05	0.10	0.01	0.01	57.00

---

The fact sheet was created on 08.05.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway