English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Forekomst 5060 - 301 Hestvika
	(Objekt Id: 7779) (Sist oppdatert: 28.03.2023)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Fyllstoff	100 %	20.01.1994

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	- 1995	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Norkalsit a/s
	1988 - 1988	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU/ Norcem A/S
	1988 - 1988	Geokjemi	Selskap/Institusjon:NGU/ Norcem A/S
	1988 - 1988	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:NGU/ Norcem A/S
	1988 - 1988	Oppredningsforsøk	Selskap/Institusjon:NGU/ Norcem A/S
	1988 - 1988	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:NGU/Norcem A/S
	1995	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Nordkalsitt A/S

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

	Strøk/Fall:	70 / 40	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Kalkspat	Hovedmineral (>90%)
	Muskovitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Biotitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Kloritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Epidot	Aksessorisk mineral (<1%)
	Kvarts	Aksessorisk mineral (<1%)
	Grafitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Pyroksen	Aksessorisk mineral (<1%)
	Magnetitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Turmalin	Aksessorisk mineral (<1%)
	Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Feltspat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Amfibol	Aksessorisk mineral (<1%)

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :70 / 40	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Sammendrag

Ressursen består av ca 94%-96,5% kalkspat, ca <1% dolomitt og ca 2-5% ikke-karbonatmineraler. Det er svært lave verdier, >250 ppm, av karbonatbundet jern og mangan (Raaness & Korneliussen, 2022).

Beskrivelse

Geologi: Berggrunnen i Hestvika-området er bygget opp av en serie metamorfe suprakrustalbergarter som omfatter båndete amfibolitter, kalksilikatgneiser, biotittskifre og kalkspatmarmorer. S. Kollung, som har utført en omfattende geologisk kartlegging på sørlige Helgeland og nordlige Namdal (NGU nr. 254, 1967), mener at bergartene i det aktuelle området tilhører øvre kambrosilurisk avdeling av bunngneisområdet, antatt ordovisiske suprakrustaler som er foldet sammen med underlaget. Utformingen av bergartsenhetene i Hestvika-området er bestemt av en Ø-V-gående synklinal med akseplan med moderat fall mot syd. Synklinalen er senere blitt refoldet om en foldeakse med slakt fall mot syd. Kalksteinsfeltet utgjør et begrenset parti av et lengre kalksteinsdrag. Kalksteinssonen har et U-formet utgående, hvor det aktuelle området danner bunnen av U-en. Sonen også har sin største mektighet i dette området (20 til 30 m). Dagens gruvedrift foregår i dette partiet. Mot liggen grenser kalksteinssonen til kalksilikatgneis/biotittskifer og mot hengen til båndet amfibolitt. Området er gjennomsatt av flere mer eller mindre markerte sprekkesoner og forkastninger. Med basis i variasjoner i kornstørrelsen kan sonen deles inn i tre enheter. En sentral enhet hvor kalksteinen er finkornet til tett og kjemisk meget ren. Mot hengen og liggen er kalkspatmarmoren mer grovkornet og noe mer forurenset. Kalkspatmarmoren varierer i kornstørrelse fra grovkornet til finkornet/tett. De grovkornete typene er de kvantitativt dominerende. Fargen på kalksteien varierer fra hvit til blek grå. I partier er fargen svakt gulaktig. Mikroskopistudier av de ulike variantene viser at innholdet av forurensende elementer er noe varierende, men jevnt over meget lavt. De mest fremtredende forurensningene er magnetkis, svovelkis, magnetitt, talk, kloritt, glimmer og feltspat. Kalksteinen opptrer flere steder med diffuse grå flammestrukturer, og de forurensende elementene er anriket i disse strukturene. Tilblandingen av forurensninger er markert høyere i overgangssonen mot sidebergarten.

Fri tekst

Forekomsten ble undersøkt av NGU, for NORCEM i 1988. Detaljerte opplysninger finnes i egen fortrolig rapport NGU 88.194. I dag (1996) er forekomsten i drift av Norkalsitt A/S. Alle geologiske detaljopplysninger om forekomsten er fortrolige.

Historikk

I 1971 ble Elkem A/S kontaktet av eier av en eiendom ved Hestvika for å undersøke en kalkforekomst med tanke på drift og oppstart. Forekomsten ble beskrevet av Løvås (1971) som en 30 m mektig sonert kalksone hvor ytre del på 5-10 er finkornet og uten særlig tilblanding av andre mineraler og indre del er grovkornig med korn fra 1-10 mm og noen tynne bånd med grafitt mot yttergrensen. Løvås (1971) beskriver også beliggenheten som god med tanke på utskipingsmuligheter. Prøver tatt høsten 1979 av Nilsen viste gode analyseresultater og at den kunne være egnet for fyllstoffproduksjon (Nilsen, 1980). Geologisk kartlegging, borkjernelogging, og hvithetsmålinger ble rapportert av Nilsen (1980) og kalken ble boret opp i samarbeid mellom Nicolai Buch A/S og A/S Sydvaranger (1981). Råstoffundersøkelsene innbefattet også diamantboringer. Totalt ca. 1000 m fordelt på 9 hull. Det ble også utført forsøk med nedmaling med magnetseparering av mørke mineraler (Sydvaranger (1981)). Øvereng og Lund (1984) refererer også til en brosjyre utgitt av AS Prospektering om Hestvika-forekomsten hvor det står at «kalksteinens hvithet og renhet oppfyller de krav som settes til fyllstoff for maling- og plastprodukter, og til bruk i papirindustrien.» Mikalsen (1980) beskrev kalken som «uvanlig hvit» og anslår en brytbar tonnasje ned til kote 20 over en lengde på 1 km, 20 m bredde og 50 m høyde til ca 2,5 mill. tonn. Nilsen (1980) har derimot beregnet maksimal tonnasje til 5,5-6 millioner tonn. Supplerende undersøkelser ble gjennomført i samarbeid mellom NGUs Nord-Trøndelagsprogram og Norcem Cement A/S i 1988 med ytterligere kjerneboring og oppredningsforsøk. (Øvereng, 1988) Undersøkelsene omfattet blant annet et diamantboreprogram på totalt ca. 825 m fordelt på 11 hull. Selskapene A/S Sydvaranger og Nicolai Buch A/S hadde driftskonsesjon på uttak av kalkstein fra 1981. Konsesjonen ble overdratt til Norkalsitt A/S i 1990 og ordinær produksjon startet i 1996. (Kjølle, 1997) En økonomisk analyse ble utført av Wrigley (1999) i 1998. Kalksonen er en del av det Wrigley (1999) navngir som Hestvika-strukturen. O. Ø. Historikk: I 1980 gjennomførte selskapene A/S Sydvaranger og Nicolai Buch A/S et omfattende undersøkelsesprogram på kalksteinsforekomsten i Hestvika, Nærøy kommune. Råstoffundersøkelsene innbefattet også diamantboringer. Totalt ca. 1000 m fordelt på 9 hull. NGUs Nord-Trøndelagsprogram utførte i 1988 sammen med Norcem Cement A/S et supplerende undersøkelsesprogram i Hestvika. Undersøkelsene omfattet blant annet et diamantboreprogram på totalt ca. 825 m fordelt på 11 hull. Selskapene A/S Sydvaranger og Nicolai Buch A/S hadde driftskonsesjon på uttak av kalkstein fra 1981. Konsesjonen ble senere overdratt til firmaet Nordkalsitt A/S som startet ordinær produksjon i 1996.

Beliggenhet

Kalksteinsfeltet ligger ved gården Hestvika på veien mellom Salsbruket og fergeleiet ved Geisnes, ca. 10 km fra tettstedet Salsbruket i Rørvik kommune. Avstanden langs veien fra Trondheim er ca. 300 km. Nærmeste flyplass ligger ved Rørvik.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Øvereng, O. , 1988

	Hestvika kalksteinfelt. Råstoffundersøkelser.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.88.194;48 sider

Kjølle, Idunn , 1997

	Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.135;66 sider

Abstrakt:

Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker.

Raaness, A. ; Korneliussen, A. , 2022

	Karbonater i Trøndelag

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2022.001;105 s. sider

Abstrakt:

Kalkstein og kalkspatmarmor utgjør en stor del av industrimineralproduksjonen i Norge, 7 av de 24 forekomstene som er i drift ligger i Trøndelag. Kalksteinene og kalkspatmarmoren varierer stort i kvalitet og egenskaper, og har derfor et stort spenn av eksisterende og mulige bruksområder. Som en del av Trøndelagsprogrammet, som NGU Har gjennomført i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune, har det blitt gjort en systematisk prøvetaking og dokumentasjon av karbonatbergater i hele Trøndelag. Rapporten sammenstiller både ny og gammel informasjon. Et viktig kriterium i vurderingen av karbonatmineraler i denne rapporten er innholdet av jern og mangan som er bundet i krystallgitteret på karbonatmineralene i bergarten. Disse elementene kan påvirke hvitheten i sluttproduktet når alle andre urenheter i bergarten er fjernet. Foruten de forekomstene som alt er i drift synes de mest interessante, fra et lavt karbonatbundet jern-mangan-perspektiv, å være Baustad (Indre Fosen), Kalkmo (Røyrvik), Grønnlituva (Nærøysund) og Grønningen og Grønningselva (Levanger). For andre bruksformål og lokale behov for kalk, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser av Fratlen (Holtålen) og muligens også Hølonda (Melhus).

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Løvås, L. B. (1971). Rapport fra kalkforekomst i Kolvereid. Elkem. BV 5422. Elkem AS.

Nilsen, K. (1980). Geologisk undersøkelse, boring og hvithetsmålinger av kalkstein, Nærøy i Nord-Trøndelag. Sommeren 1980 . BV266 og BV249 . Sydvaranger A/S.

Sydvaranger A/S (1981) Kalkstein, Nærøy. Utdrag fra årsrapport 1981. BV247.

Mikalsen, T. (1980). Befaringsrapport Hestvika kalksteinsforekomst, Nærøy. BV 264. . Bergvesenet.

Wigley, D. E. (1999). Economic Geological Report on Marble Deposits in the Salsbruket Area, Central Norway. NGU report 99.064. Geological survey of Norway and Norkalsitt AS.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	NT0089.01	Fastfjell	Kommentar: Veiskjæring Samleprøve fra 0 til 1.5 m fra heng. Hvit,blek grå,grovkornet Antall registrerte CaOMgO analyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	NT0089.02	Fastfjell	Kommentar: Veiskjæring. Samleprøve fra 1.5 m til 3 m fra heng. Hvit,blek grå,grovkornet, grå flammestrukturer Antall registrerte CaOMgO analyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	NT0089.03	Fastfjell	Kommentar: Veiskjæring. Samleprøve fra 3 m til 7 m fra heng. Hvit,grovkornet, Breksje? Antall registrerte CaOMgO analyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	NT0089.04	Fastfjell	Kommentar: Veiskjæring. Samleprøve fra 7 m til 12 m fra heng. Hvit,grovkornet, grå flammestrukturer Antall registrerte CaOMgO analyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1
	NT0089.05	Fastfjell	Kommentar: Veiskjæring. Samleprøve fra 12 m til 15 m fra heng. Hvit, finkornet til tett, meget ren Antall registrerte CaOMgO analyser = 1 Antall registrerte oksydanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5060 - 301 Hestvika

Analyse av syreløselig CaO og MgO

Analyseverdier

Avledede verdier

Prøvenr.

Prøvetype

Syreløselig CaO

Syreløselig MgO

Dolomitt

Kalkspat

Uløselig

NT0089.01	Fastfjell	55.82%	.00%	.00%	99.63%	.37%
NT0089.02	Fastfjell	54.46%	.00%	.00%	97.20%	2.80%
NT0089.03	Fastfjell	56.37%	.00%	.00%	100.61%	-.61%
NT0089.04	Fastfjell	55.00%	.00%	.00%	98.16%	1.84%
NT0089.05	Fastfjell	56.37%	.00%	.00%	100.61%	-.61%

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)

Prøvenr.	Prøvetype	SiO2	Al2O3	TiO2	Fe2O3	MnO	MgO	CaO
NT0089.01	Fastfjell	0.85	0.18	0.01	0.10	0.01	0.30	55.70
NT0089.02	Fastfjell	1.31	0.66	0.06	0.36	0.02	0.40	54.00
NT0089.03	Fastfjell	0.14	0.10	0.01	0.03	0.01	0.03	56.30
NT0089.04	Fastfjell	0.77	0.37	0.02	0.09	0.01	0.40	55.30
NT0089.05	Fastfjell	0.10	0.10	0.01	0.02	0.01	0.20	56.10

------------------

Prøvenr.	Na2O	K2O	P2O5	Sum
NT0089.01	0.40	0.05	0.01	58.00
NT0089.02	0.10	0.10	0.01	57.00
NT0089.03	0.20	0.01	0.01	57.00
NT0089.04	0.10	0.07	0.01	57.00
NT0089.05	0.10	0.01	0.01	57.00

---

Faktaarket ble generert 27.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse