Fact Sheet for <b>Occurence 0

					Norsk versjon
	THE ???? DATABASE
	Occurence 0 - 000 FEIL
	(Object Id: ) (Last updated: 03.06.2021)

Location

County:

Municipality:

Mangler ()

Map 1:50000:

Eide (1320-4)

Map 1:250000:

Ålesund

Coordinate system:

UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84

East:

415750 m.

North:

6974900 m.

Longitude:

7.3427300

Latitude:

62.8928020

Show on map

Resource

Resource Type:

Carbonates

Resource Subtype:

Limestone

Importance

Raw material meaning:

Local Importance (reg. 09.02.2015)

Resources and production

	Activity:	Mining	Reserves:
	Operating method:	Open pit mining	Historical production:

Products

Element/product Crude ore grade or quality Reg. date

Agricultural lime 16.03.2001

Filler 21.03.2001

Operations

From - To Activity Comments

Core drilling Company/Institution :NGU

Mineralization

Era: Paleozoic Period: Cambrian

Genesis: Sedimentary/metamorphic Form: Layer

Main texture: Structureless Min. distribution: Massive (>50 % ore minerals)

Main grain size: Coarse grained (> 3 mm)

Strike/Dip: Direction:

Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era: Paleozoic Period: Cambrian

Province: Caledonides

Geotec.unit: Blåhø-Surna Nappe Complex

Tectonic complex:

Igneous complex:

Group: Formation:

Mineralogy

Mineral Amount

Calcite Major mineral (>90%)

Mica Accessory mineral (<1%)

Hematite Accessory mineral (<1%)

Feldspar Accessory mineral (<1%)

Pyrite Accessory mineral (<1%)

Magnetite Accessory mineral (<1%)

Chlorite Accessory mineral (<1%)

Graphite Accessory mineral (<1%)

Information(s) in free text format

Free text

Kalkspatmarmorforekomsten på strekningen Fræna - Eide ligger i en formasjon som strekker seg fra Langevatnet i vest til Nåsvatnet i øst. Formasjonen er bygget opp av større og mindre drag av amfibolitter/omdannete eklogitter og kalkspatmarmorer. De enkelte forekomstene kan beskrives som lokale linseformete utvidelser av kalkspatmarmor. Den lokale utvidelse i lia ovenfor gården Brandsæter strekker seg fra botnen med det nedlagte bruddet og østover i retning mot Nås. Mot øst er det mulig å følge draget mer eller mindre sammenhengende over en strekning på ca. 1km. Mot hengen grenser kalkspatmarmoren til amfibolitt/ granatførende amfibolitt og mot liggen til gneis. I bruddområdet er mektigheten anslått til ca. 50 m. En bratt og "kronglete" traktorvei går fra gården og opp til bruddet. Kalkspatmarmoren er grovkornet med en farge som varierer fra hvit til blek grå avhengig av grafittinnholdet. De mest fremtredende forurensningene er foruten grafitt, kvarts, feltspat og glimmer. Spetter av svovelkis er påvist flere steder i bruddveggen. Klorittbelagte slepper er også vanlig. En gjennopptakelse av dagbruddsdriften i dette partiet er lite sansynlig på grunn av topografien. Derimot kan en underjordsdrift være en mulig vei å gå om en ønsker en videre utnyttelse av forekomsten. Forutsetningen er selvfølgelig at kvalitet og størrelse er godt nok dokumentert til at drift kan iverksettes. Forekomsten ligger ca. 250 m over havet oppe i en bratt li og en vegutløsning vil derfor by på en betydelig utfordring.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Bøckman, K.L. , 1967

Norges kalksteins- og kvartsforekomster.

;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 pages

Hernes, Ivar , 1950

Moldefeltets marmorforekomster

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7982;21 pages

Abstract:

Denne rapporten består egentlig av to rapporter, en med tekst og en med bilder og kart. Alle kjente forekomster beskrives med geologi og struktur i detaljer, og det foretaes også en økonomisk vurdering av hver forekomst. Forekomstene er: Talstadhesten, Tverrfjellene, Visnes, Talstad, Hustad bruk nedre, Hustad bruk øvre, Trollkyrkja, Hødal, Brandsæterbotn, Nås, Langnes, Blåberg, Heilhojen, Ramsvik. Analyser fra noen av forekomstene viser > 96.5% CaCO3 og < 3% MgCO3.

Bachke, O. A. , 1910

Rapport over Brandsæter Marmorleie, Eide i Møre og Romsdal

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6075;2 pages

Abstract:

Rapporten gir en oversikt over Brandsæter marmorforekomst. Forekomsten ligger ca. 6 km fra god skipningshavn i Stingvågen. Kalksteinen har et fall på 10o Ø den er minst 300 m lang og har en mektighet på ca. 50 m. Det anslås at fore- komsten inneholder mange millioner m3. Kalksteinen er grovkornet, fast og ren og har en hvit til gulhvit farge. Den egner seg godt som byggemateriale.

Bugge, Carl , 1905

VI. Kalksten og marmor i Romsdals amt

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.43;37 pages

Abstract:

Forkortet: In the present paper it is shown, that the Romsdalen, in the Northwestern part of Norway in the Algonkian Formation, there occur some extensive beds of lime- stone which are more fit for the carbide- and sulphite-industry than those of the Oslo region. Limestone also occurs in the environs of Trondheim and in the Northern part of Norway here occurring together with some dolomites and they commonly show rather a high percentage of magnesia. Limestones also occur in the Southern and the Western part of Norway ( Kristiansand-Stavanger-Bergen). The author has made 8 analyses of limestone from Romsdalen (p.8). Besides on pp. 10 and 11 there will be found analyses from the Oslo region, on p.13 from Northern Norway and on p.14 from the environs of Trondheim. In Romsdalen the limestone contains the following minerals: quartz, scapolite, white mica, oligoclase, apatite, pyrite, graphite, garnet, pyroxene, amphibole, biotite and occasionally a green mica. The structure of these Algonkian limestones ahow partly those features which are common with contact-metamorphic marble, partly those which are common with regional-metamorphic marble, and they are therefore likely to possess an intermediate character.

Vogt, Johan H.L. , 1897

Norsk marmor

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 pages

Abstract:

Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Element/product	Crude ore grade or quality	Reg. date
Agricultural lime		16.03.2001
Filler		21.03.2001

	From - To	Activity	Comments
		Core drilling	Company/Institution :NGU

Era:	Paleozoic	Period:	Cambrian
Genesis:	Sedimentary/metamorphic	Form:	Layer
Main texture:	Structureless	Min. distribution:	Massive (>50 % ore minerals)

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Blåhø-Surna Nappe Complex
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

	Mineral	Amount
	Calcite	Major mineral (>90%)
	Mica	Accessory mineral (<1%)
	Hematite	Accessory mineral (<1%)
	Feldspar	Accessory mineral (<1%)
	Pyrite	Accessory mineral (<1%)
	Magnetite	Accessory mineral (<1%)
	Chlorite	Accessory mineral (<1%)
	Graphite	Accessory mineral (<1%)

	Abstract:
	Rapporten gir en oversikt over Brandsæter marmorforekomst. Forekomsten ligger ca. 6 km fra god skipningshavn i Stingvågen. Kalksteinen har et fall på 10o Ø den er minst 300 m lang og har en mektighet på ca. 50 m. Det anslås at fore- komsten inneholder mange millioner m3. Kalksteinen er grovkornet, fast og ren og har en hvit til gulhvit farge. Den egner seg godt som byggemateriale.