English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1579 - 305 Brandsæter
(Objekt Id: 7829)
(Sist oppdatert: 03.06.2021)

Lokalisering
Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Hustadvika (1579)
Kart 1:50000: Eide (1320-4) Kart 1:250000: Ålesund
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 415668 m. Nord: 6974693 m.
Lengdegrad: 7.3410580 Breddegrad: 62.8924490
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Lokal betydning (reg. 09.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 16.03.2001
Fyllstoff 21.03.2001

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Kjerneboring Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Kambrium
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Kambrium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Blåhø-Surnadekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (>90%)
Glimmer Aksessorisk mineral (<1%)
Hematitt Aksessorisk mineral (<1%)
Feltspat Aksessorisk mineral (<1%)
Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)
Kloritt Aksessorisk mineral (<1%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kalkspatmarmorforekomsten på strekningen Fræna - Eide ligger i en formasjon som strekker seg fra Langevatnet i vest til Nåsvatnet i øst. Formasjonen er bygget opp av større og mindre drag av amfibolitter/omdannete eklogitter og kalkspatmarmorer. De enkelte forekomstene kan beskrives som lokale linseformete utvidelser av kalkspatmarmor. Den lokale utvidelse i lia ovenfor gården Brandsæter strekker seg fra botnen med det nedlagte bruddet og østover i retning mot Nås. Mot øst er det mulig å følge draget mer eller mindre sammenhengende over en strekning på ca. 1km. Mot hengen grenser kalkspatmarmoren til amfibolitt/ granatførende amfibolitt og mot liggen til gneis. I bruddområdet er mektigheten anslått til ca. 50 m. En bratt og "kronglete" traktorvei går fra gården og opp til bruddet. Kalkspatmarmoren er grovkornet med en farge som varierer fra hvit til blek grå avhengig av grafittinnholdet. De mest fremtredende forurensningene er foruten grafitt, kvarts, feltspat og glimmer. Spetter av svovelkis er påvist flere steder i bruddveggen. Klorittbelagte slepper er også vanlig. En gjennopptakelse av dagbruddsdriften i dette partiet er lite sansynlig på grunn av topografien. Derimot kan en underjordsdrift være en mulig vei å gå om en ønsker en videre utnyttelse av forekomsten. Forutsetningen er selvfølgelig at kvalitet og størrelse er godt nok dokumentert til at drift kan iverksettes. Forekomsten ligger ca. 250 m over havet oppe i en bratt li og en vegutløsning vil derfor by på en betydelig utfordring.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bøckman, K.L. , 1967
Norges kalksteins- og kvartsforekomster.
;Elektrokemisk A/S;FAGRAPPORT; UTREDNINGSRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5245;89 + 61 sider

Hernes, Ivar , 1950
Moldefeltets marmorforekomster
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7982;21 sider
Abstrakt:
Denne rapporten består egentlig av to rapporter, en med tekst og en med bilder og kart. Alle kjente forekomster beskrives med geologi og struktur i detaljer, og det foretaes også en økonomisk vurdering av hver forekomst. Forekomstene er: Talstadhesten, Tverrfjellene, Visnes, Talstad, Hustad bruk nedre, Hustad bruk øvre, Trollkyrkja, Hødal, Brandsæterbotn, Nås, Langnes, Blåberg, Heilhojen, Ramsvik. Analyser fra noen av forekomstene viser > 96.5% CaCO3 og < 3% MgCO3.

Bachke, O. A. , 1910
Rapport over Brandsæter Marmorleie, Eide i Møre og Romsdal
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6075;2 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over Brandsæter marmorforekomst. Forekomsten ligger ca. 6 km fra god skipningshavn i Stingvågen. Kalksteinen har et fall på 10o Ø den er minst 300 m lang og har en mektighet på ca. 50 m. Det anslås at fore- komsten inneholder mange millioner m3. Kalksteinen er grovkornet, fast og ren og har en hvit til gulhvit farge. Den egner seg godt som byggemateriale.

Bugge, Carl , 1905
VI. Kalksten og marmor i Romsdals amt
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.43;37 sider
Abstrakt:
Forkortet: In the present paper it is shown, that the Romsdalen, in the Northwestern part of Norway in the Algonkian Formation, there occur some extensive beds of lime- stone which are more fit for the carbide- and sulphite-industry than those of the Oslo region. Limestone also occurs in the environs of Trondheim and in the Northern part of Norway here occurring together with some dolomites and they commonly show rather a high percentage of magnesia. Limestones also occur in the Southern and the Western part of Norway ( Kristiansand-Stavanger-Bergen). The author has made 8 analyses of limestone from Romsdalen (p.8). Besides on pp. 10 and 11 there will be found analyses from the Oslo region, on p.13 from Northern Norway and on p.14 from the environs of Trondheim. In Romsdalen the limestone contains the following minerals: quartz, scapolite, white mica, oligoclase, apatite, pyrite, graphite, garnet, pyroxene, amphibole, biotite and occasionally a green mica. The structure of these Algonkian limestones ahow partly those features which are common with contact-metamorphic marble, partly those which are common with regional-metamorphic marble, and they are therefore likely to possess an intermediate character.

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.


Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse