English version
	INDUSTRIMINERALDATABASEN
	Registrering 4641 - 301 Glashammaren
	(Objekt Id: 7878) (Sist oppdatert: 13.01.2017)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Abrasiv		25.02.2015
	Bygningsmatr.		25.02.2015
	Metallurgisk		25.02.2015

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1956 - 1988	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Gabrolit AS
			I 1975 var Brøvig-tank A/S, Farsund største kapitalinteresse i selskapet som da het K/S Gabbrolit A/S & Co, Oslo. Produktene gikk da til bygnings- og veidekkeformål, samt mindre mengder som slaggdanner til Bjølvefossen og som skuremiddel i tannpasta og vaskepulver.
	1988	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Gudvangen Stein L.L.
			Voss Cementvarerfabrikk overtok driften i Nærøydalen i 1988 ved selskapet Gudvangen Stein L.L Driften i Glashammaren ble gradvis nedlagt og hele produksjonen ble overført til Jordalsnuten på andre siden av Nærøydalen.
	1997 - 1997	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Polymer/ Gudvangen Stein/Borgestad Fabr.
			Det ble kjernboret 533m fordelt på 4 hull med hovedformål å undersøke eventuell tilstedeværelse av primær, syreløselig anortositt innover og oppover i fjellet fra de gamle gruvegangene. Slik anortositt ble påvist i rikelig monn.

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Genese:	Metasomatisk	Form:
	Hovedtekstur:	Kataklastisk	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:	Kaledonske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Jotundekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Mineral	Mengde
	Plagioklas	Hovedmineral (50-90%)

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Gruvedrifta på anortositt i Nærøydalen startet i Glashammeren på sørsida av dalen omkring 1956 av selskapet Gabrolitt A/S som var et datterselskap av Oslo-firmaet Bjørum A/S. I ca.1988 overtok Voss Cementvarefabrik drifta gjennom selskapet Gudvangen Stein L.L. Hovedparten av uttaket skjedde allerede da i Jordalsnuten på nordsida av dalen, og uttaket i Glashammaren ble gradvis avviklet. Gruva ble i 2002 omgjort til turistgruve, og hvert år er flere tusen turister på omvisning i de spesielle hvite gruvegangene i Glashammaren i Nærøydalen. Kjerneboringer fra gruva i 1997 viste at anortositten innover og oppover i fjellet her er av god syreløselig kvalitet og lokaliteten oppføres derfor som en fremtidig interessant forekomst.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Wanvik, Jan Egil , 2000

	Nasjonal naturressurs i Sogn

;Norsk Bergindustriforening;ARTIKKEL;s. 66-67 sider

	Abstrakt:

Wanvik, Jan Egil , 1999

	Nasjonal naturressurs i Sogn

;GeoPublishing A/S;TIDSSKRIFTARTIKKEL;GEO; No.2 (6);26-30 sider

Abstrakt:

I Nærøydalen, midt inne i et av Norges mest storslåtte områder; ligger Vest Europas mektigste forekomster av anortositt. Denne feltspatrike bergarten har i store deler av vårt århundre vært av industriell interesse. Nå har nye spennende anvendelsesområder blitt aktuelle, og for miljødebatten er det spesielt interessant at bergarten har mange anvendelsesmuligheter sammen med ammoniakk og CO2 utslipp fra gasskraftverk. Frie emneord: Populærvitenskapelig

Wanvik, Jan Egil , 1997

	Kjerneboringer i Glashammaren og Jordalsnuten, Nærøydalen, Aurland kommune

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.038;58 sider

Abstrakt:

Fortrolig til 2002. Den omvandlede anortositten i Nærøydalen på grensa mellom Sogn og Fjordane og Hordaland har i en årrekke vært tatt ut som pukk ved underjordsdrift. Gudvangen Stein har nå i samarbeid med selskapene Polymer og Borgestad Fabrikker fått gjennomført kjerneboringer innerst i tunnelene på begge sider av dalen. For- målet har vært å lokalisere uomvandlet anortositt som råstoff for nye industri- prosesser som er utviklet av de deltakende parter. Det ble boret 533 m i Glas- hammaren og 115 m i Jordalsnuten. Boringene var meget positive, i det større partier med god kvalitet ble påvist i horisontal retning innover i fjellet på begge sider av dalen. Et skrått hull oppover i Glashammaren var entydig utmerket fra omkring 30 m over det eksister- ende driftsnivå. Kjerneboringene har gitt et meget godt grunnlag for å plan- legge fremtidig uttak av råstoff for Polymer og Borgestad Fabrikker.

Dugstad, Per , 1965

	Geologiske undersøkelser i området omkring Stalheim, i kommunene Voss og Aurland.

;UiB Geologisk inst. Avd. A;AVHANDLING

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse