English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 4630 - 301 Skaftå | |||||
(Objekt Id: 7947) (Sist oppdatert: 27.11.2006) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Vestland | Kommune: | Osterøy (4630) |
Kart 1:50000: | Bruvik (1215-4) | Kart 1:250000: | Bergen |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 314189 m. | Nord: | 6707420 m. |
Lengdegrad: | 5.6207160 | Breddegrad: | 60.4600770 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Mineralisering |
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Min. fordeling: |
Kornstørrelse: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Hardangerfjorddekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Osgruppen | Formasjon: | Vallaformasjonen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Dette er en meget stor, nedlagt kalksteinsforekomst. Forekomsten følger elva Skaftåa's løp på Osterøy. Det har vært drevet på en vertikalstående hvit og grovkornet kalkstein. Driften foregikk over en strøklengde på flere hundre meter og på flere nivåer underjord. De geologiske rapportene sier at forekomsten ble nedlagt rundt 1960. Driften var svært tungvint med med smale kalksoner og flere underjordiske lastenivå og en underjordisk jernbane. Kalken som ble produsert ble levert til Odda smelteverk. Kjemiske analyser viser at kalksteinen er ganske t rein CaO innholdet ligger rundt 51 % og Mgo innholdet rundt 0.28 %. dette tilsvarer en en bergart med 90 % kalkspat. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Myhra, Rolf; Færden, Johannes , 1960 |
Befaring av kalksteinsfeltene Skaftå Kalksteinsbrudd, Osterøy, Hordaland fylke. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5509;4 sider |
Abstrakt: | |
A/S Odda Smelteverk, som bruker kalkstein fra forekomsten, hadde følgende syn på den: 1. Kalksteinen er for grovkrystallinsk til at den egner seg for brenningi verkets nye ovner. 2. Kalksteinsbruddet er på det nærmeste uttømt. Det er ønske om å få boret i dypet av gruven for å undersøke om det er mer kalk. Det er også ønske om å få undersøkt kalkfelter i bruddets forlengelse. Alternative utnyttelser av kalken kan være til jordbrukskalk, cellulose-stein eller som tilslag til jernfremstilling. Det anbefales at det fra NGU sendes en geolog som får i oppdrag å kartlegge samtlige kalkfelter i Skaftådalen, samt prøveta disse. |
Stuenes, K. , 1959 |
Skaftå gruve. Gruvekart, profil av gruva 1:2 000 |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2615; sider |
Abstrakt: | |
Wolff, F. C. , 1960 |
Rapport fra undersøkelsene ved Skaftå kalksteinsforekomster, Os i Hordaland fylke. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5506;4 sider |
Abstrakt: | |
Forekomstfelter som ble befart: 1259 Skaftå 32 3143 67077, 1191 Hekkland 32 3067 66806. Kalksteinsforekomstene ved Skaftå ligger stratigrafisk over Moberg-konglo- merater, altså i etg. 5a øverst i ordovicium. Forekomstene faller i to hoved- områder: Skaftådalen og Hekklandsfeltet. A. Skaftådalen: Forekomstene består av en hvit, ren kalkstein samt en rekke soner av uren, gråblå kalkstein av forskjellige mektigheter. Man har en ut- kiling mot NV. Linjestrukturer i dagen indikerer at forekomsten i gruven vil avta mot dypet i N og øke mot dypet i S. Det gjenstår derfor bare ubetydelige mengder av den rene kalken i gruven. Av den urene kalken regnes det med at man har ca. 1.5 mill. tonn. B. Hekklandsfeltet: Her er det drevet i en ren, hvit kalkstein som har en mektighet på omkring 3 m. Kalkdraget fortsetter oppover lia, men avtar raskt i mektighet. Helt oppe på høyden mot et lite SSØ-NNV-gående dalføre sees igjen en gråblå kalk. Denne øker raskt i mektighet og danner bunnen i dal- føret mot Skaftås' øvre løp. Kalken det her er snakk om er meget uren, og det er tvilsomt om den er drivverdig, til tross for sin store mektighet. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||||
Ho-7-06 | Fastfjell |
|
||||||
HO-8-06 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 4630 - 301 Skaftå |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
Analyseverdier | Avledede verdier |
Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
Ho-7-06 | Fastfjell | 51.07% | .20% | .91% | 90.65% | 8.44% |
Ho-7-06 | Fastfjell | 60.53% | .20% | .91% | 107.54% | -8.45% |
HO-8-06 | Fastfjell | 51.07% | .28% | 1.28% | 90.45% | 8.27% |
HO-8-06 | Fastfjell | 60.53% | .28% | 1.28% | 107.34% | -8.62% |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | As* |
Ho-7-06 | Fastfjell | -1 | 10 | 2 | 1 | -2 | -4.0 | -4 |
HO-8-06 | Fastfjell | -1 | 7 | -2 | 0 | -2 | -4.0 | -4 |
------------------ |
Prøvenr. | Cd* | Ba* | Mo* | V* | Cr* | Mn* | Sr* | Y* | Zr* |
Ho-7-06 | -.2 | -2 | 1.03 | -2 | 1 | 50 | 434.0 | 2.4 | -2 |
HO-8-06 | -.2 | 4 | 1.20 | -2 | 1 | 73 | 221.0 | 1.8 | -2 |
------------------ |
Prøvenr. | La* | Ce* | B* | Li* | Be* | Na* | Mg* | Al* | Si* |
Ho-7-06 | -2.00 | -4.00 | -10 | -2 | -0 | -400 | 1180 | 71 | -200 |
HO-8-06 | -2.00 | -4.00 | -10 | -2 | -0 | -400 | 1700 | 268 | -200 |
------------------ |
Prøvenr. | P* | K * | Ca* | Sc* | Ti* | ||||
Ho-7-06 | 94 | -200 | ###### | 0.28 | 10 | ||||
HO-8-06 | 134 | -200 | ###### | 0.20 | 15 |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
Ho-7-06 | Fastfjell | -0.01 | -0.01 | -0.00 | 0.19 | 0.01 | 0.18 | 55.80 |
HO-8-06 | Fastfjell | 0.16 | 0.09 | 0.01 | 0.24 | 0.01 | 0.38 | 55.33 |
------------------ |
Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Sum | |||||
Ho-7-06 | -0.10 | -0.00 | -0.01 | 56.00 | |||||
HO-8-06 | -0.10 | -0.00 | -0.01 | 56.00 |
Faktaarket ble generert 29.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |