English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 3054 - 301 Hallom
(Objekt Id: 8637)
(Sist oppdatert: 14.11.2006)

Lokalisering
Fylke: Viken Kommune: Lunner (3054)
Kart 1:50000: Gran (1815-1) Kart 1:250000: Hamar
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 585444 m. Nord: 6684466 m.
Lengdegrad: 10.5454170 Breddegrad: 60.2878160
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Gruvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 05.03.2001

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
2000 - 2000 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
2000 - 2000 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Os-Rødekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Oslogruppen Formasjon: Kalvsjøformasjonen

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (>90%)
Feltspat Underordnet mineral (1-10%)
Glimmer Underordnet mineral (1-10%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Lokaliteten er et nedlagt brudd som har vært drevet over en avstand på ca. 400 meter med flere uttakspunkter Omtrent midt langs denne sonen ligger en forholdsvis godtbevart kalkovn. Adkomst via en kommunal vei som tar av fra rv. 242 noen 100 m vest for Kalvsjø-tjernet. Følg den kommunale veien til forbi undergangen under den nye riksveien. Herfra langs en anleggsvei som går vestover, parallelt med den nye riksveien, frem til bruddet. Også i dette området ble kalken brukt til fremstilling av brent kalk. Kalken tilhører etasje 5 den såkalte Gastropodekalksteinen som er av overordovicisk alder. I følge den litostratigrafiske inndelingen tilhører kalksteinen Kalvsjøformasjonen. Kalksteinen er mørk grå av farge og med et høyt innhold av fossiler i en finkornet til tett grunnmasse. De mest fremtredende fossilene er brachiopoder, kalkalger, koraller og gastropoder, der alt vesenlige av kalsitten er rekrystallisert og relativt lys og ren. Grunnmassen består hovedsakelig av kalkspat. Den grå fargen skyldes i hovedsak finfordelt organisk materiale / grafitt. Kjemiske analyser viser et innhold av syreløslig CaO og MgO på 52.05 og 0.49%, med en uløst rest på 12%. Med dagens krav til "kvalitet" synes jordbruk- og miljøkalk å være det mest sannsynlige anvendelsesområdet

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Kjølle, Idunn , 1998
Industrimineralkvalitet av kalkstein: Effekten av kontaktmetamorfose på teksturelle egenskaper, hvithet og geokjemi
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.063;42 sider
Abstrakt:
Det er foretatt en undersøkelse av hvilke effekter kontaktmetamorfose har på industrimineralkvaliteten av kalkstein når det gjelder teksturelle egenskaper, hvithet og geokjemi. Studiet er basert på kalksteiner fra Oslofeltet, da disse finnes både i umeta- morf og kontaktpåvirket utgave. Kalkstein med variabel grad av metamorf påvirk- ning er sammenlignet med sine umetamorfe ekvivalenter. Undersøkelsene har vist at kontaktmetamorfose har en gunstig innvirkning på industrimineralkvaliteten av kalkstein når det gjelder følgende egenskaper: Den resulterer i økt kornstørrelse, jevnere kornform og -grenser, lysere farve økte hvithets-/reflektivitetsverdier, og mindre kullstøv/organisk karbon. Kontaktmetamorfose har imidlertid ikke vist seg å gi noen bedring i kvaliteten når det gjelder opptreden og mengde av forurensninger. Sammenvoksningene og finkornigheten av mange av fasene tyder på at kontaktmetamorf kalkstein ikke vil være lettere å rense enn umetamorf utgave. Er kalksteinen i tillegg meta- somatisk omvandlet, er det store sjanser for at den er blitt mer uren enn den var i utgangspunktet, og at kvaliteten faktisk har blitt forringet. Resultatene indikerer at kontasktmetamorfose fører til en bedre industri- mineralkvalitet på kalkstein bare dersom den var av høy renhet i utgangs- punktet og har unnsluppet metasomatose.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
OP0007.01 Håndstykke
Prøvetaker: Odd Øvereng
Kommentar: OØ2000-21. Grå finkornet kalkstein. Prøven er en samleprøve over en mektighet på ca. 10 i nedl.brudd.
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
Antall registrerte tynnslipanalyser = 1
13-05 Fastfjell
Prøvetaker: H. Gautneb
Kommentar: Grålig og urein kalk
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 3054 - 301 Hallom

Analyse av syreløselig CaO og MgO
Analyseverdier Avledede verdier
Prøvenr. Prøvetype Syreløselig CaO Syreløselig MgO Dolomitt Kalkspat Uløselig
OP0007.01 Håndstykke 52.85% .48% 2.20% 93.13% 4.67%
13-05 Fastfjell 52.05% .42% 1.92% 91.85% 6.23%

Oksydanalyser

(Alle verdier er i %)
Prøvenr. Prøvetype SiO2 Al2O3 TiO2 Fe2O3 MnO MgO CaO
OP0007.01 Håndstykke 1.19 0.29 0.01 0.19 0.08 0.46 54.39
13-05 Fastfjell 3.44 0.89 0.06 0.70 0.08 0.55 51.97
------------------
Prøvenr. Na2O K2O P2O5 Sum
OP0007.01 -0.10 0.08 -0.01 57.00
13-05 -0.10 0.26 -0.01 58.00

Tynnslipanalyser
Prøvenr.
OP0007.01 Prøvetype : Håndstykke Tynnslip Id. :OØ2000-21)
Beskrivelse: See Pictures for description


Faktaarket ble generert 08.12.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse