English version | |||||
INDUSTRIMINERALDATABASEN | |||||
Registrering 3234 - 301 Hallom | |||||
(Objekt Id: 8637) (Sist oppdatert: 13.02.2024) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Akershus | Kommune: | Lunner (3234) |
Kart 1:50000: | Gran (1815-1) | Kart 1:250000: | Hamar |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 585444 m. | Nord: | 6684466 m. |
Lengdegrad: | 10.5454170 | Breddegrad: | 60.2878160 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Karbonatmineraler | Ressursundertype: | Kalk |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Jordbrukskalk | 05.03.2001 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
2000 - 2000 | Geokjemi | Selskap/Institusjon:NGU | |
2000 - 2000 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Os-Rødekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Oslogruppen | Formasjon: | Kalvsjøformasjonen |
Mineralogi |
Mineral | Mengde | |
Kalkspat | Hovedmineral (>90%) | |
Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | |
Grafitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Lokaliteten er et nedlagt brudd som har vært drevet over en avstand på ca. 400 meter med flere uttakspunkter Omtrent midt langs denne sonen ligger en forholdsvis godtbevart kalkovn. Adkomst via en kommunal vei som tar av fra rv. 242 noen 100 m vest for Kalvsjø-tjernet. Følg den kommunale veien til forbi undergangen under den nye riksveien. Herfra langs en anleggsvei som går vestover, parallelt med den nye riksveien, frem til bruddet. Også i dette området ble kalken brukt til fremstilling av brent kalk. Kalken tilhører etasje 5 den såkalte Gastropodekalksteinen som er av overordovicisk alder. I følge den litostratigrafiske inndelingen tilhører kalksteinen Kalvsjøformasjonen. Kalksteinen er mørk grå av farge og med et høyt innhold av fossiler i en finkornet til tett grunnmasse. De mest fremtredende fossilene er brachiopoder, kalkalger, koraller og gastropoder, der alt vesenlige av kalsitten er rekrystallisert og relativt lys og ren. Grunnmassen består hovedsakelig av kalkspat. Den grå fargen skyldes i hovedsak finfordelt organisk materiale / grafitt. Kjemiske analyser viser et innhold av syreløslig CaO og MgO på 52.05 og 0.49%, med en uløst rest på 12%. Med dagens krav til "kvalitet" synes jordbruk- og miljøkalk å være det mest sannsynlige anvendelsesområdet |
Historikk |
Kalkovnene i Hallumsmarka ved Kalvsjøtjernet var en del av Hadeland kalkverk. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Kjølle, Idunn , 1998 |
Industrimineralkvalitet av kalkstein: Effekten av kontaktmetamorfose på teksturelle egenskaper, hvithet og geokjemi |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.98.063;42 sider |
Abstrakt: | |
Det er foretatt en undersøkelse av hvilke effekter kontaktmetamorfose har på industrimineralkvaliteten av kalkstein når det gjelder teksturelle egenskaper, hvithet og geokjemi. Studiet er basert på kalksteiner fra Oslofeltet, da disse finnes både i umeta- morf og kontaktpåvirket utgave. Kalkstein med variabel grad av metamorf påvirk- ning er sammenlignet med sine umetamorfe ekvivalenter. Undersøkelsene har vist at kontaktmetamorfose har en gunstig innvirkning på industrimineralkvaliteten av kalkstein når det gjelder følgende egenskaper: Den resulterer i økt kornstørrelse, jevnere kornform og -grenser, lysere farve økte hvithets-/reflektivitetsverdier, og mindre kullstøv/organisk karbon. Kontaktmetamorfose har imidlertid ikke vist seg å gi noen bedring i kvaliteten når det gjelder opptreden og mengde av forurensninger. Sammenvoksningene og finkornigheten av mange av fasene tyder på at kontaktmetamorf kalkstein ikke vil være lettere å rense enn umetamorf utgave. Er kalksteinen i tillegg meta- somatisk omvandlet, er det store sjanser for at den er blitt mer uren enn den var i utgangspunktet, og at kvaliteten faktisk har blitt forringet. Resultatene indikerer at kontasktmetamorfose fører til en bedre industri- mineralkvalitet på kalkstein bare dersom den var av høy renhet i utgangs- punktet og har unnsluppet metasomatose. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||||
OP0007.01 | Håndstykke |
|
||||||
13-05 | Fastfjell |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 3234 - 301 Hallom |
Analyse av syreløselig CaO og MgO |
Analyseverdier | Avledede verdier |
Prøvenr. | Prøvetype | Syreløselig CaO | Syreløselig MgO | Dolomitt | Kalkspat | Uløselig |
OP0007.01 | Håndstykke | 52.85% | .48% | 2.20% | 93.13% | 4.67% |
13-05 | Fastfjell | 52.05% | .42% | 1.92% | 91.85% | 6.23% |
Oksydanalyser |
(Alle verdier er i %) |
Prøvenr. | Prøvetype | SiO2 | Al2O3 | TiO2 | Fe2O3 | MnO | MgO | CaO |
OP0007.01 | Håndstykke | 1.19 | 0.29 | 0.01 | 0.19 | 0.08 | 0.46 | 54.39 |
13-05 | Fastfjell | 3.44 | 0.89 | 0.06 | 0.70 | 0.08 | 0.55 | 51.97 |
------------------ |
Prøvenr. | Na2O | K2O | P2O5 | Sum | |||||
OP0007.01 | -0.10 | 0.08 | -0.01 | 57.00 | |||||
13-05 | -0.10 | 0.26 | -0.01 | 58.00 |
Tynnslipanalyser |
Prøvenr. |
OP0007.01 | Prøvetype : | Håndstykke | Tynnslip Id. :OØ2000-21) |
Beskrivelse: | See Pictures for description |
Faktaarket ble generert 24.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |