English version
MALMDATABASEN
Prospekt 5430 - 014 Mikkujavrit
(Objekt Id: 866)
(Sist oppdatert: 14.03.2017)

Lokalisering
Fylke: Troms og Finnmark Kommune: Guovdageaidnu (5430)
Kart 1:50000: Mållejus (1833-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 570144 m. Nord: 7687301 m.
Lengdegrad: 22.7772230 Breddegrad: 69.2862770
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 20.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 350 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Au 0.6 ppm 23.03.1993
Cu 1.4 % 23.03.1993

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1983 - 1984 Geologi Selskap/Institusjon:A/S Prospektering
1983 - 1985 Geofysikk Selskap/Institusjon:A/S Prospektering
1984 - 1985 Kjerneboring Selskap/Institusjon:A/S Prospektering
1986 - 1986 Geofysikk Selskap/Institusjon:Outokumpu OY
1986 - 1986 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Outokumpu OY
1987 - 1989 Geologi Selskap/Institusjon:Universitetet i Oslo

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Genese: Fortrengningsmalm Form: Linse
Hovedtekstur: Årenettverk Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Albittisering
Strøk/Fall: 140 / 80 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Troms-Finnmark grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Kautokeinogrønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon: Cas'kejasformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Albitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Turmalin Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Arsenkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Koboltglans Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Albittfels Sedimentær
Opprinnelig bergart :Leirstein
Metamorf fase :Grønnskifer
Vertsbergart Albittdiabas Intrusiv
Opprinnelig bergart :doleritt
Metamorf fase :Grønnskifer
Sidebergart Tuffitt Sedimentær
Opprinnelig bergart :Tuffitt
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Skjærplan Strøk/Fall :150 / 80 Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Mineraliseringene ved Mikkujavrit ble påvist etter oppfølging av regionale geofysiske målinger fra helikopter i 1982 samt en gullanomali i bekkesedimentprøve. Gulf Exploration og A/S Prospektering startet undersøkelsene og Outukumpu tok over for Gulf i 1986. Lønne (1994) har beskrevet forekomstene i en hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo. Mineraliseringene består av flere linser langs strøket i en lengde av 100 m. De er ikke påvist i dagen og malmberegningen er basert på totalt 19 borhull, 350.000 tonn med 1.4 % Cu og 0.63 ppm Au. Sulfidene er avsatt på sprekker og i årer og ganger i ulike albitt-rike bergarter langs en skjærsone tilknyttet Bottenvika-Kvænangenforkastningskomplekset. Kobberkis og pyritt er de viktigste sulfidmineralene, men lokalt dominerer arsenkis.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lønne, Stein , 1994
En petrografisk og mineralogisk undersøkelse av kobbermineraliseringen i objekt 43, Kautokeino, Finnmark.
;UiO Geologisk fellesråd;AVHANDLING

Sandstad, Jan Sverre , 1984
Berggrunnsgeologisk kartlegging av prekambrisk grunnfjell innen kartbladet Mållejus, Kvænangen/Kautokeino, Troms/Finnmark
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1886/5;30 sider
Abstrakt:
Den prekambriske berggrunnen innen kartbladet Mållejus domineres av en ca.16km bred del, kalt Cas'kejasgruppen, av det vestlige grønnsteinsbeltet på Finnmarksvidda. Den grenser i vest til en gjennomsettende albittgranitt som opptrer på kontakten mellom grønnsteinsbeltet og det eldre gneisunderlaget. I øst overlagres den av den prekambriske Caravarrisandsteinen og i nord er det en markert diskordans til yngre stedegne sedimenter og skyvedekker. Cas'kejasgruppen består av vulkanske, gjennomsettende og sedimentære berg- arter. De har strøkretninger fra nord-sør til nordnordvest-sørsørøst og er hovedsakelig steilstående. Åpne og mere tette folder med akser parallelt strøkretningene dominerer det tektoniske bildet. Metamorfosegraden varierer fra lav grad til øvre middels grad. De basiske bergartene har subalkalin tholeittisk kjemi som havbunnsbasalter.Cu-Au-forekomsten Bieddjuvag'gi ligger i Cas'kejasgruppen.

Sandstad, Jan Sverre , 1993
Beskrivelse av digitalt framstilt berggrunnskart over Kautokeino- grønnsteinsbeltet, Finnmark
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.92.250;37 sider
Abstrakt:
Geologiske og geofysiske data er samtolket for å framstille et enhetlig berg- grunnskart over Kautokeinogrønnsteinsbeltet i målestokk 1:100.000. Det geograf- iske informasjonssystemet Arc/Info er benyttet til editering av vektordata (geologi) og bilde-behandlingssystemet Erdas til prosessering og framstilling av raseterdata (geofysikk). Blotningsomriss fra 12 foreløpige og trykte berggrunnskart i målestokk 1:50.000 er digitalisert (ca. 6300 blotninger) og overført til Arc/Info. Aeromagnetiske (22.000 profil-km) og gravimetriske data (2500 målinger) er sammenstilt, griddet til 100x100 m rutenett og overført til Erdas. Digital topografi i et 100x100 m rutenett fra Statens Kartverk og EM-data er også overført til bilde-behandlingssystemet. Digitale kartdata i vektorform levert av Statens Kartverk er benyttet ved den endelige framstillingen av berggrunnskartet. På tolkningsstasjonen er de ulike geofysiske data-settene framstilt i Erdas brukt som underlag for blotningsomrissene og den geologiske tolkningen av kartet, som ble utført ved bruk av Arc/Info. I undersøkelsene er det lagt vekt på tolkning av forkast- ninger og skjærsoner i tillegg til den litologiske sammensillingen.


Faktaarket ble generert 19.01.2022

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Norges geologiske undersøkelse