Norsk versjon
	THE ???? DATABASE
	Occurence 0 - 000 FEIL
	(Object Id: ) (Last updated: 24.06.2005)

Products

Commercial Name

Product description

	Altaskifer	Classification: Cleaved slabs	Colour: Grayish
		Play of colours :	Uniformity: Good
		Lithology: Quartzrich flagstone	Grain size: Fine grained (< 1 mm)

Mineralogy:

		Potassic feldspar	Major mineral (>10%)
		Quartz	Major mineral (>10%)
		Muscovite	Major mineral (>10%)
		Plagioclase	Major mineral (>10%)
		Calcite	Subordinate mineral (1-10%)
		Chlorite	Subordinate mineral (1-10%)
		Epidote	Subordinate mineral (1-10%)
		Biotite	Subordinate mineral (1-10%)
		Opaque	Accessory mineral (<1%)
		Garnet	Accessory mineral (<1%)

Photo no. 1 showing Altaskifer, naturflate"

Operations

	From - To	Activity	Comments
	1906 - 1960	Regular production	Company/Institution :Altaskifer AL

Deposit rock

	Lithology:	Quartzrich flagstone	Weathering colour:
	Era:	Proterozoic	Period:
	Genesis:	Sedimentary/metamorphic	Form:	Layer
	Main texture:	Schistose

Main grain size:

Fine grained (< 1 mm)

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Proterozoic

Period:

	Province:	Caledonides
	Geotec.unit:	Kalak Nappe Complex
	Tectonic complex:	Nalganasdekket
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Information(s) in free text format

Description

Det ligger flere gamle brudd i området, samtlige nedlagt lenge før 1970. Altaskiferen er en finkornet, tett og svært sterk kvartsskifer. Spaltetykkelsen varierer normalt fra 5-7 mm til 3 cm. De mest tyntspaltende variantene er særdeles godt egnet til takskifer, mens de mer tyktspaltende brukes til gulvflis, heller og trinn. Altaskiferens overflate kan variere fra mørk grå til lys grønnlig grå, og er normalt jevn og finkornet. I noen felt finnes hvite, røde eller brune, elliptiske flekker på overflaten. I Detsika Øst er spaltetykkelsen middels (15-25mm). Stedvis er flekker hyppig forekommende, og kløvbarheten på skiferen sterkt varierende. De nordlige deler er skjemmet av folding. Hovedproblemet i forekomsten er oppsprekning, som preger vesentlige deler av den. Det er lite sannsynlig om det er mulig å etablere større brudd i forekomsten i dag, og man antar at selv for småskala drift finnes andre områder som er vesentlig bedre egnet. For øvrig er deler av forekomsten overdekket av løsmasser, så det er problematisk å vurdere kvaliteten i sammenhengende partier.

Examples

Altaskiferen er en svært slitesterk og holdbar stein til mange formål, inklusiv tak, belegning innen- og utendørs og fasadeplater. I likhet med annen skifer kan kombinasjon av fukt og montering i Portlandssementbasert mørtel forårsake misfarging (skjolddannelser). Altaskiferen er Norges mest brukte og best renommerte takskifer. Den er også hyppig brukt som gulvflis og belegning i bygninger, plasser, fortau, stasjonsarealer og liknende i Norge og utland (særlig Tyskland og nNederland). Eksempler på bruk av Altaskiferen: Torgallmenningen i Bergen (belegning) Universitetet i Rotterdam, Nederland (gulvflis) SAS teknisk, Gardermoen Fisketorget, Bergen (belegning) Fretheim hotel, Flåm, (tak) Sametinget, Karasjok Universitet, Tromsø Storgt. Tromsø (belegning) Torget, Kabelvåg (belegning) Vejle trafikksenter, Danmark Hammarby sjøstad, Stockholm Paseo Maritomo, Barcelona (belegning)

Location

Forekomsten ligger på østsiden av Altadalen, syd for Buolomajavri. Feltet ligger omtrent rett vis a vis Peskaforekomsten. Det går helårsvei opp til feltet fra dalen. Detsika Øst grenser i sydvest mot Detsikaforekomsten.

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Heldal, T.; Zwaan, B.; Tegner, C.; Holst, B.; Karlstrøm, H. , 1997

	Geologiske undersøkelser av Altaskiferen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.064;111 pages

Abstract:

Forekomstene av skifer i Alta ble kartlagt i 1995 og 1996. Resultatene av denne kartleggingen, samt tidligere upubliserte data fra NGUs undersøkelser i 1971/1972 er sammenstilt digitalt og presentert i ulike temakart. Prosjektet har resultert i: - Påvisning av nye forekomster av Altaskifer - Avgrensning av skifersonens utbredelse - Påvisning av viktige sammenhenger mellom skiferkvalitet og geologisk utvikling - Inndeling av skifersonen i ulike kategorier basert på produkttype og kvalitet Av spesiell betydning for skiferens kvalitet er horisontale variasjoner i deformasjonsgrad og strukturell utvikling av skifersonen. Dette gjelder kløvbarhet og platetykkelse som er relatert til tidligere deformasjonsstrukturer, og oppsprekning og skeive plater som er knyttet til seine strukturer. For større skala drift vil Peska og Langvann-Midterhaugene være viktige felt også i fremtiden. Videre finnes et interessant potensiale i Stilla, der bl.a. en ny forekomst mellom Stilla og Nalganas bidrar til at feltet totalt sett kan ha store muligheter.

Fareth, Eigill , 1972

	Skiferundersøkelser i Finnmark fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/7 A-C;49 pages

Abstract:

Sommeren 1971 foretok Norges geologiske undersøkelse skiferundersøkelser i tre områder i Finnmark: Svartvik på Hjelmsøy, Måsøy kommune (delrapport A). Dette er en ubetydelig forekomst i skifrig gneis. Sandvika ved Havøysund, Måsøy kommune (delrapport B). Skiferen ødelegges av amfibolitt- og kvartslinser, og er ikke drivverdig. Altaskiferens område, Alta kommune (delrapport C). Undersøkelsene danner en fortsettelse av arbeidet i 1970 (NGU-rapport 968 E), med hovedvekt på detaljundersøkelser i bruddene. Rapporten tar for seg Alta- områdets geologi, skiferens egenskaper og detaljert beskrivelse av de enk- elte felter. Skiferens kvalitet i de ulike områder er vurdert. To områder blir foreslått som egnet for industriell skiferdrift. I tillegg til rapporten er det utarbeidet et kartotek over de undersøkte lokaliteter.

---

The fact sheet was created on 07.05.2024

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway