English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5601 - 623 Detsika Øst
	(Objekt Id: 9021) (Sist oppdatert: 24.06.2005)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Altaskifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grålig
		Fargespill:	Homogenitet: God
		Litologi: Kvartsskifer	Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

Mineralogi:

		Kalifeltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
		Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
		Kalkspat	Underordnet mineral (1-10%)
		Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
		Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
		Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Erts	Aksessorisk mineral (<1%)
		Granat	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Altaskifer, naturflate"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1906 - 1960	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Altaskifer AL

Forekomstbergart

	Litologi:	Kvartsskifer	Forvitringsfarge:
	Æra:	Proterozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kalakdekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Nalganasdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Det ligger flere gamle brudd i området, samtlige nedlagt lenge før 1970. Altaskiferen er en finkornet, tett og svært sterk kvartsskifer. Spaltetykkelsen varierer normalt fra 5-7 mm til 3 cm. De mest tyntspaltende variantene er særdeles godt egnet til takskifer, mens de mer tyktspaltende brukes til gulvflis, heller og trinn. Altaskiferens overflate kan variere fra mørk grå til lys grønnlig grå, og er normalt jevn og finkornet. I noen felt finnes hvite, røde eller brune, elliptiske flekker på overflaten. I Detsika Øst er spaltetykkelsen middels (15-25mm). Stedvis er flekker hyppig forekommende, og kløvbarheten på skiferen sterkt varierende. De nordlige deler er skjemmet av folding. Hovedproblemet i forekomsten er oppsprekning, som preger vesentlige deler av den. Det er lite sannsynlig om det er mulig å etablere større brudd i forekomsten i dag, og man antar at selv for småskala drift finnes andre områder som er vesentlig bedre egnet. For øvrig er deler av forekomsten overdekket av løsmasser, så det er problematisk å vurdere kvaliteten i sammenhengende partier.

Brukseksempler

Altaskiferen er en svært slitesterk og holdbar stein til mange formål, inklusiv tak, belegning innen- og utendørs og fasadeplater. I likhet med annen skifer kan kombinasjon av fukt og montering i Portlandssementbasert mørtel forårsake misfarging (skjolddannelser). Altaskiferen er Norges mest brukte og best renommerte takskifer. Den er også hyppig brukt som gulvflis og belegning i bygninger, plasser, fortau, stasjonsarealer og liknende i Norge og utland (særlig Tyskland og nNederland). Eksempler på bruk av Altaskiferen: Torgallmenningen i Bergen (belegning) Universitetet i Rotterdam, Nederland (gulvflis) SAS teknisk, Gardermoen Fisketorget, Bergen (belegning) Fretheim hotel, Flåm, (tak) Sametinget, Karasjok Universitet, Tromsø Storgt. Tromsø (belegning) Torget, Kabelvåg (belegning) Vejle trafikksenter, Danmark Hammarby sjøstad, Stockholm Paseo Maritomo, Barcelona (belegning)

Beliggenhet

Forekomsten ligger på østsiden av Altadalen, syd for Buolomajavri. Feltet ligger omtrent rett vis a vis Peskaforekomsten. Det går helårsvei opp til feltet fra dalen. Detsika Øst grenser i sydvest mot Detsikaforekomsten.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Heldal, T.; Zwaan, B.; Tegner, C.; Holst, B.; Karlstrøm, H. , 1997

	Geologiske undersøkelser av Altaskiferen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.064;111 sider

Abstrakt:

Forekomstene av skifer i Alta ble kartlagt i 1995 og 1996. Resultatene av denne kartleggingen, samt tidligere upubliserte data fra NGUs undersøkelser i 1971/1972 er sammenstilt digitalt og presentert i ulike temakart. Prosjektet har resultert i: - Påvisning av nye forekomster av Altaskifer - Avgrensning av skifersonens utbredelse - Påvisning av viktige sammenhenger mellom skiferkvalitet og geologisk utvikling - Inndeling av skifersonen i ulike kategorier basert på produkttype og kvalitet Av spesiell betydning for skiferens kvalitet er horisontale variasjoner i deformasjonsgrad og strukturell utvikling av skifersonen. Dette gjelder kløvbarhet og platetykkelse som er relatert til tidligere deformasjonsstrukturer, og oppsprekning og skeive plater som er knyttet til seine strukturer. For større skala drift vil Peska og Langvann-Midterhaugene være viktige felt også i fremtiden. Videre finnes et interessant potensiale i Stilla, der bl.a. en ny forekomst mellom Stilla og Nalganas bidrar til at feltet totalt sett kan ha store muligheter.

Fareth, Eigill , 1972

	Skiferundersøkelser i Finnmark fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/7 A-C;49 sider

Abstrakt:

Sommeren 1971 foretok Norges geologiske undersøkelse skiferundersøkelser i tre områder i Finnmark: Svartvik på Hjelmsøy, Måsøy kommune (delrapport A). Dette er en ubetydelig forekomst i skifrig gneis. Sandvika ved Havøysund, Måsøy kommune (delrapport B). Skiferen ødelegges av amfibolitt- og kvartslinser, og er ikke drivverdig. Altaskiferens område, Alta kommune (delrapport C). Undersøkelsene danner en fortsettelse av arbeidet i 1970 (NGU-rapport 968 E), med hovedvekt på detaljundersøkelser i bruddene. Rapporten tar for seg Alta- områdets geologi, skiferens egenskaper og detaljert beskrivelse av de enk- elte felter. Skiferens kvalitet i de ulike områder er vurdert. To områder blir foreslått som egnet for industriell skiferdrift. I tillegg til rapporten er det utarbeidet et kartotek over de undersøkte lokaliteter.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse