(Last updated: 24.06.2005)
|
|
Norsk versjon | ||||
| THE NATURAL STONE DATABASE | |||||
| Occurence 5601 - 629 Borras | |||||
| (Object Id: 9027) (Last updated: 24.06.2005) |
|||||
| Belongs to the Province: Altaskifer |
|
|
| Location |
| County: | Finnmark | Municipality: | Alta (5601) |
| Map 1:50000: | Gargia (1934-4) | Map 1:250000: | Nordreisa |
| Coordinate system: | EU89-UTM Zone 34 |
| East: | 597544 m. | North: | 7759401 m. |
| Longitude: | 23.5467890 | Latitude: | 69.9237040 |
| Show on map |
|
|
| Resource |
| Resource Type: | Slate and schist | Resource Subtype: | Quartzitic flagstone | |
| Brickstone(Y/N): |
| Importance |
| Raw material meaning: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
| Resources and production |
| Activity: | Stone quarrying | Reserves: | ||
| Operating method: | Open pit mining | Historical production: |
Products |
| Commercial Name | Product description |
| Altaskifer | Classification: Cleaved slabs | Colour: Grayish | |
| Play of colours : | Uniformity: Good | ||
| Lithology: Quartzrich flagstone | Grain size: Fine grained (< 1 mm) |
Mineralogy: |
| Feldspar | Major mineral (>10%) | ||
| Potassic feldspar | Major mineral (>10%) | ||
| Mica | Major mineral (>10%) | ||
| Quartz | Major mineral (>10%) | ||
| Epidote | Subordinate mineral (1-10%) | ||
| Chlorite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
| Carbonate | Subordinate mineral (1-10%) | ||
| Biotite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
| Opaque | Accessory mineral (<1%) | ||
| Garnet | Accessory mineral (<1%) |
|
Operations |
| From - To | Activity | Comments | |
| Regular production | Company/Institution :Altaskifer AL | ||
| Driften stanset trolig på 1970-tallet. |
Deposit rock |
| Lithology: | Quartzrich flagstone | Weathering colour: | ||
| Era: | Proterozoic | Period: | ||
| Genesis: | Sedimentary/metamorphic | Form: | Layer | |
| Main texture: | Schistose |
| Main grain size: | Fine grained (< 1 mm) | Main alteration: |
| Strike/Dip: | Direction: | |||
| Plunge: |
| Stratigraphic classification of host rock |
| Era: | Proterozoic | Period: |
| Province: | Caledonides | |
| Geotec.unit: | Kalak Nappe Complex | |
| Tectonic complex: | Nalganasdekket | |
| Igneous complex: |
| Group: | Formation: |
Information(s) in free text format |
| Description |
| Det er ikke kjent når driften i forekomsten startet. I 1971 ble det arbeidet i få brudd, men driften ble kort tid etter nedlagt. Det har imidlertid vært betydelig drift tidligere (mellomkrigstiden?), og flere brudd må betraktes som utdrevne, da sterkt økende overfjell vil vanskeliggjøre ny drift. Skiferen heller ca. 5-10 grader mot nordvest. Hoveddelen av forekomsten definerer en 8-900 meter lang sone mellom høyde 150 og 200 m.o.h. Syd for dette finnes noen nedlagte, små brudd i et lite felt som kalles Østerelvbakkene, mens skifersonen nord for forekomsten er sterkt foldet og neppe av noen interesse. Altaskiferen er en finkornet, tett og svært sterk kvartsskifer. Spaltetykkelsen varierer normalt fra 5-7 mm til 3 cm. De mest tyntspaltende variantene er særdeles godt egnet til takskifer, mens de mer tyktspaltende brukes til gulvflis, heller og trinn. Altaskiferens overflate kan variere fra mørk grå til lys grønnlig grå, og er normalt jevn og finkornet. I noen felt finnes hvite, røde eller brune, elliptiske flekker på overflaten. Borrasforekomsten fører moderat med flekker, kløvbarheten varierer (men er stort sett brukbar) og spaltetykkelsen ligger rundt 10-20mm. Oppsprekning og folding kan være problematisk, men de midtre deler av forekomsten er ganske brukbar mht. til dette. De sydligste deler av forekomsten (Østerelvbakkene) er stort sett av svært dårlig kvalitet; dog er de øvre nivåer av skiferen her dårlig blottet og følgelig vanskelig å vurdere. Samlet fører forekomsten partier med hel og god skifer, men i disse områdene er det betydelige overfjellsproblem. Forekomsten regnes derfor ikke til å være av stor økonomisk interesse. Østerelvbakkene er et lite felt på nordsiden av Østerelvdalens utløp. Skiferen ligger flatt, men skiferen er sterkt småfoldet og kraftig oppsprukket. Kløven er tung og tildels mye kvarts ødelegger. Innenfor området finnes flere små brudd. Da mye av området er overdekket kan en ikke helt avskrive feltet. Litteratur: Fareth, E.,1971: NGU Rapport 1035/7 Fareth, E.,1970: NGU Rapport 968 E Wanvik,J.E.,1985: NGU Rapport 85.046 |
| Examples |
| Altaskiferen er en svært slitesterk og holdbar stein til mange formål, inklusiv tak, belegning innen- og utendørs og fasadeplater. I likhet med annen skifer kan kombinasjon av fukt og montering i Portlandssementbasert mørtel forårsake misfarging (skjolddannelser). Altaskiferen er Norges mest brukte og best renommerte takskifer. Den er også hyppig brukt som gulvflis og belegning i bygninger, plasser, fortau, stasjonsarealer og liknende i Norge og utland (særlig Tyskland og nNederland). Eksempler på bruk av Altaskiferen: Torgallmenningen i Bergen (belegning) Universitetet i Rotterdam, Nederland (gulvflis) SAS teknisk, Gardermoen Fisketorget, Bergen (belegning) Fretheim hotel, Flåm, (tak) Sametinget, Karasjok Universitet, Tromsø Storgt. Tromsø (belegning) Torget, Kabelvåg (belegning) Vejle trafikksenter, Danmark Hammarby sjøstad, Stockholm Paseo Maritomo, Barcelona (belegning) |
| Location |
| Forekomsten ligger nordøst for Tverrelvdalen i den bratte skråningen opp mot Store Borras. Adkomst fra dalen er via dårlig kjerrevei. |
Bibliography: |
| From NGU's Reference Archive: |
| Heldal, T.; Zwaan, B.; Tegner, C.; Holst, B.; Karlstrøm, H. , 1997 |
| Geologiske undersøkelser av Altaskiferen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.064;111 pages |
| Abstract: | |
| Forekomstene av skifer i Alta ble kartlagt i 1995 og 1996. Resultatene av denne kartleggingen, samt tidligere upubliserte data fra NGUs undersøkelser i 1971/1972 er sammenstilt digitalt og presentert i ulike temakart. Prosjektet har resultert i: - Påvisning av nye forekomster av Altaskifer - Avgrensning av skifersonens utbredelse - Påvisning av viktige sammenhenger mellom skiferkvalitet og geologisk utvikling - Inndeling av skifersonen i ulike kategorier basert på produkttype og kvalitet Av spesiell betydning for skiferens kvalitet er horisontale variasjoner i deformasjonsgrad og strukturell utvikling av skifersonen. Dette gjelder kløvbarhet og platetykkelse som er relatert til tidligere deformasjonsstrukturer, og oppsprekning og skeive plater som er knyttet til seine strukturer. For større skala drift vil Peska og Langvann-Midterhaugene være viktige felt også i fremtiden. Videre finnes et interessant potensiale i Stilla, der bl.a. en ny forekomst mellom Stilla og Nalganas bidrar til at feltet totalt sett kan ha store muligheter. |
| Fareth, Eigill , 1972 |
| Skiferundersøkelser i Finnmark fylke. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/7 A-C;49 pages |
| Abstract: | |
| Sommeren 1971 foretok Norges geologiske undersøkelse skiferundersøkelser i tre områder i Finnmark: Svartvik på Hjelmsøy, Måsøy kommune (delrapport A). Dette er en ubetydelig forekomst i skifrig gneis. Sandvika ved Havøysund, Måsøy kommune (delrapport B). Skiferen ødelegges av amfibolitt- og kvartslinser, og er ikke drivverdig. Altaskiferens område, Alta kommune (delrapport C). Undersøkelsene danner en fortsettelse av arbeidet i 1970 (NGU-rapport 968 E), med hovedvekt på detaljundersøkelser i bruddene. Rapporten tar for seg Alta- områdets geologi, skiferens egenskaper og detaljert beskrivelse av de enk- elte felter. Skiferens kvalitet i de ulike områder er vurdert. To områder blir foreslått som egnet for industriell skiferdrift. I tillegg til rapporten er det utarbeidet et kartotek over de undersøkte lokaliteter. |
| The fact sheet was created on 03.05.2024 |
| Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |