Fact Sheet for <b>Occurence 5532

					Norsk versjon
	THE NATURAL STONE DATABASE
	Occurence 5532 - 602 Sætre
	(Object Id: 9087) (Last updated: 12.09.2012)

Location

County:

Troms

Municipality:

Balsfjord (5532)

Map 1:50000:

Tamokdalen (1533-2)

Map 1:250000:

Tromsø

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 34

East:

445223 m.

North:

7677164 m.

Longitude:

19.6177860

Latitude:

69.1989570

Show on map

Resource

	Resource Type:	Slate and schist	Resource Subtype:	Quartzitic flagstone
			Brickstone(Y/N):	Y

Importance

Raw material meaning:

Little Importance (reg. 18.02.2015)

Historical:

No , (Confirmed 11.sep.2012 by Leif Furuhaug)

Resources and production

	Activity:	Test mining	Reserves:
	Operating method:	Open pit mining	Historical production:

Products

Commercial Name Product description

Kvartsskifer Classification: Cleaved slabs Colour: Grayish

Play of colours : Uniformity: Medium good

Lithology: Quartzrich flagstone Grain size: Medium grained (1-3 mm)

Mineralogy:

Feldspar Major mineral (>10%)

Quartz Major mineral (>10%)

Mica Major mineral (>10%)

Photo no. 1 showing Håndstuff"

Photo no. 2 showing Naturflate"

Operations

From - To Activity Comments

Test mining

Deposit rock

Lithology: Quartzrich flagstone Weathering colour:

Genesis: Sedimentary/metamorphic Form:

Main texture: Banded

Main grain size: Main alteration:

Strike/Dip: Direction:

Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era: Period:

Province:

Geotec.unit:

Tectonic complex:

Igneous complex:

Group: Formation:

Structures

Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:

Not defined Schistosity Strike/Dip :227 / 36

Information(s) in free text format

Description

I fjellsiden ovenfor gården Sætre går en sone av kvartsittskifer som kan følges over en lengde på 200 - 300 m. Sonemektighet er ca. 7 m. Skiferen er forurenset med endel kvartsårer, men ellers er skiferen jevn og pen, spalter lett og har gunstig spaltetykkelse fra 1.5 - 3 cm. Det er allikevel tvilsomt om bergarten idag kan brytes lønnsømt på grunn av beliggenhet i bratt tereng og forholdsvis liten sonemektighet. Muresteinspotensialet er ikke vurdert. Befaring 2012: Bryting av skifer her ble startet som nødsarbeid i mellomkrigstida, og da ble sannsynligvis veien opp til bruddet også anlagt. Den går fra Sætre i slynger oppover lia opp til bruddet som er lite, ca. 5x8 m, og kun sørlige bruddvegg er noenlunde synlig. Resten er helt nedgrodd. Spaltetykkelsen anslås til 3-4 cm, og her ville det nok kunne tas ut både murestein og helleskifer, men beliggenheten i 290 m høyde i den bratte lia gjør all tanke på drift uaktuell. Skiferens fall (motsatt helningen i lia) er også ugunstig for drift. Det er overdekke og frodig vegetasjon i hele lia, og ganske utrolig at det kunne planlegges skiferdrift her. Området er meget dårlig blottet.

Location

I fjellsiden ovenfor gården Sætre går en sone av kvartsittskifer som kan følges over en lengde på 200 - 300 m.

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Bruddvegg mot sør"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Sverdrup, Thor L. , 1969

Oversikt over det rapportmateriale NGU har ang. mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer i Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 B;63 pages

Abstract:

Formålet med rapporten er å bringe en oversikt over det rapportmateriale NGU har i sine arkiver vedrørende mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer, samt å berette om resultater fra undersøkelser i 1969. Det gis en forekomstoversikt for følgende mineraler og bergarter: Dolomitt (dolomittmarmor), olivin, serpentin, kleberstein, talk, asbest, kalk- stein, kvartsitt, kvarts, grafitt, skifer, uran. Deretter trekkes konklusjoner vedrørende de enkelte råstoffers potensiale basert på rapportmateriale og publikasjoner. Sammendrag av undersøkelser utført sommeren 1969: Sørstraumen i Kvænangen kommune; drift på skifer. Vaddas: skifer. Småfallen skifer med- fører evt. rasjonell brytning og foredling. Steinsvik; skifersone av en slik størrelse at den må følges opp videre. Holmevann; feltet karakteriseres som lovende. Reisadalen; forekomsten ved Holmbo prioriteres ved videre under- søkelser. Olderdalen; ikke egnet for skiferproduksjon. Nordkjosbotn; befaring vil finne sted etter prøvedrift. Storbukt; drift i liten skala, videre under- søkelser blir ikke foretatt. Møllerhaugen; videre undersøkelser prioriteres lavt. Videre ble en rekke uran-forekomster befart, og opplegg for videre undersøkelser gitt.

Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979

Oversikt over Norges skiferforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; pages

Abstract:

Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

Vasshaug, Albert , 1968

Skiferdrift ved Nordkjosbotn, Balsfjord, Troms fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6110;1 pages

Abstract:

Skiferfeltene ligger i lia over Sætre gård i Nordkjosbotn, mellom 200 og 300 m.o.h. Strøkretningen går på skrå oppover i lia i retning NØ-SV og med et fall på ca. 50 gr. mot NV. Skiferen er kvartsittisk. På grunn av overdekninger var det lite å se, og det er derfor vanskelig å uttale seg noe om drivverdigheten. Det er allikevel forsvarlig å foreslå videre undersøkelser. Kløyvbarheten synes bra og flatene så ut til å være rette. En undersøkelse bør foregå ved en avdekning med bulldozer og prøvebryting. Dersom vei skal bygges, kan ikke dette bli annet enn en traktorveg p.g.a. terrengets helning.

Vasshaug, Albert , 1973

Befaring av skiferforekomst i Nordkjosbotn i Balsfjord kommune

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6449;2 pages

Abstract:

Forekomsten ligger ovenfor gården Sætre. Skiferen er kvartsittisk og ligger klemt inne i glimmerskiferformasjonen. Mektigheten synes kun 1 m, og følger glimmerskiferens foldninger. I tillegg vil en få nye overfjell, og feltet kan ikke drives lønnsomt.

Vasshaug, Albert , 1974

Skiferforekomst i Nordkjosbotn på Harald Sætres eiendom

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6450;2 pages

Abstract:

Forekomsten er blitt oppfart i løpet av sommeren, og det viser seg nå at mektigheten er 2 m. Skiferen er bra og fullt brukbar til sine formål, men avdekning i strøkretning vil bli kostbart. Forekomsten vil ikke forsvare de store investeringene som trengs for en eventuell produksjon.

Fieldsamples

Sample No. Sample type Miscellanrous

19336020001 Hand specimen

Sampler: Leif Furuhaug/...Stored: Løkken/...Size(kg): 1

Kvartsskifer	Classification: Cleaved slabs	Colour: Grayish
	Play of colours :	Uniformity: Medium good
	Lithology: Quartzrich flagstone	Grain size: Medium grained (1-3 mm)

		Feldspar	Major mineral (>10%)
		Quartz	Major mineral (>10%)
		Mica	Major mineral (>10%)

Lithology:	Quartzrich flagstone	Weathering colour:
Genesis:	Sedimentary/metamorphic	Form:
Main texture:	Banded

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Not defined	Schistosity	Strike/Dip :227 / 36

	Abstract:
	Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

	Abstract:
	Forekomsten ligger ovenfor gården Sætre. Skiferen er kvartsittisk og ligger klemt inne i glimmerskiferformasjonen. Mektigheten synes kun 1 m, og følger glimmerskiferens foldninger. I tillegg vil en få nye overfjell, og feltet kan ikke drives lønnsomt.

	Abstract:
	Forekomsten er blitt oppfart i løpet av sommeren, og det viser seg nå at mektigheten er 2 m. Skiferen er bra og fullt brukbar til sine formål, men avdekning i strøkretning vil bli kostbart. Forekomsten vil ikke forsvare de store investeringene som trengs for en eventuell produksjon.