English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5544 - 605 Sappen
	(Objekt Id: 9103) (Sist oppdatert: 07.04.2015)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Kvartsittskifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grålig
		Fargespill:	Homogenitet: Middels god
		Litologi:	Kornstørrelse:

Mineralogi:

		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
		Biotitt	Hovedmineral (>10%)
		Granat	Underordnet mineral (1-10%)
		Epidot	Aksessorisk mineral (<1%)
		Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Kloritt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Karbonat	Aksessorisk mineral (<1%)
		Erts	Aksessorisk mineral (<1%)
		Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Naturflate" Foto nr. 2 viser "Håndstuff"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift
	1998 - 1998	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart

	Litologi:	Kvartsskifer	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	180 / 30	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kalakdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Nappojåkka-gruppen

Formasjon:

Loddevagge meta-arkose formasjon

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :180 / 30
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :198 / 32
	Ikke definert	Sprekker	Strøk/Fall :270 / 90

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Sappen skiferforekomst ligger i Reisadalen og er lett tilgjengelig via bilvei omtrentlig fram til bruddet. Bruddet ligger i en bratt åsside hvor det tidligere har vært drift på en 5 m mektig sone over en lengde på ca. 10 m. Sappen og forekomstene Holmbo (TR0017) og Tjuvdalen (TR0015) opptrer innen samme bergartsenhet over en strekning på 5 km. Skiferen i disse er så lik av karakter at de 3 forekomstene høyst sannsynlig ligger innenfor en og samme skifersone. Skiferen er geologisk å betegne som en meta-arkose. Den er forholdsvis mørk og dens relativt høye innhold av glimmermineralene biotitt og muskovitt gir en pen rødbrun og sølvfarvet overflateglans. Skiferen er generelt lite forurenset; kun av noen få ca. 5 cm tynne amfibolittlag og kvartslag/-linser som oftest er <=1 cm tynne. Den gode skiferkvaliteten er godt spaltbar med platetykkelser ned til 1 cm. Graden av folding og oppsprekning er moderat og synes ikke å ha påvirket kvalitet og platestørrelse vesentlig. De nedre 3 m av skifersonen synes å føre den beste kvaliteten. I øvre del av forekomsten opptrer 2 soner med mulig utnyttbar skifer på tilsammen 11 m mektighet. Potensiale: Området vurderes å ha et forholdsvis stort skiferpotensiale og lønnsom drift kan være mulig ut fra sonens store utstrekning, observerte mektigheter og kvalitet. Det er mulig at utnyttbar mektighet kan økes i forhold til tidligere drift. Tilgrensende skiferkvalitet er marginal, men det er muligheter for at den kan være økonomisk. En bør være oppmerksom på at graden av folding og oppsprekning kan være variabel. Skiferen virker lite egnet til murestein.

Brukseksempler

Bruksområder: Takheller

Fri tekst

I. K.: Sappen skiferforekomst ligger i Reisadalen og er lett tilgjengelig via bilvei omtrentlig fram til bruddet. Bruddet ligger i en bratt åsside hvor det tidligere har vært drift på en 5 m mektig sone over en lengde på ca. 10 m. Sappen og forekomstene Holmbo (TR0017) og Tjuvdalen (TR0015) opptrer innen samme bergartsenhet over en strekning på 5 km. Skiferen i disse er så lik av karakter at de 3 forekomstene høyst sannsynlig ligger innenfor en og samme skifersone. Skiferen er geologisk å betegne som en meta-arkose. Den er forholdsvis mørk og dens relativt høye innhold av glimmermineralene biotitt og muskovitt gir en pen rødbrun og sølvfarvet overflateglans. Skiferen er generelt lite forurenset; kun av noen få <=5 cm tynne amfibolittlag og kvartslag/-linser som oftest er <=1 cm tynne. Den gode skiferkvaliteten er godt spaltbar med platetykkelser ned til 1 cm. Graden av folding og oppsprekning er moderat og synes ikke å ha påvirket kvalitet og platestørrelse vesentlig. De nedre 3 m av skifersonen synes å føre den beste kvaliteten. I øvre del av forekomsten opptrer 2 soner med mulig utnyttbar skifer på tilsammen 11 m mektighet. Potensiale: Området vurderes å ha et forholdsvis stort skiferpotensiale og lønnsom drift kan være mulig ut fra sonens store utstrekning, observerte mektigheter og kvalitet. Det er mulig at utnyttbar mektighet kan økes i forhold til tidligere drift. Tilgrensende skiferkvalitet er marginal, men det er muligheter for at den kan være økonomisk. En bør være oppmerksom på at graden av folding og oppsprekning kan være variabel. I. L.: Tilhører den sedimentære sekvensen i Vaddas - Nordreisa. Sammenhengen kan dras regionalt fra kartene til Lindahl - Zobel - Wontka. Senere er dette materialet sammensatt av KBZ. og brukt på hans preliminære berggrunnskart Reisadalen. Ikke omtalt i Naturstein i Troms av T.O.Andreassen i oversikt over naturstein i Troms.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Kjølle, Idunn ; Lund, Bjørn , 1999

	Undersøkelser av skifer og ultramafiske forekomster i Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.075;24 sider

Abstrakt:

Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket. Undersøkte objekter ble utvalgt med bakgrunn i materiale fra tidligere arbeid og dagens etterspørsel i natursteinsmarkedet, samt ut fra forslag fra industrien. Disse omfattet lys skifer ved Svartnes, flere brudd antatt tilhørende samme skifersone i Reisadalen, og de ultramafiske forekomstene Grunnes, Rødberg, Lavika og Finnhaugen. For Svartnes-skiferen indikerer resultatene at den utnyttbare delen av forekomsten utgjør en begrenset ressurs og neppe kan drives som en selvstendig enhet. Den lyse spalteflaten er imidlertid etterspurt i markedet og det er mulig at denne skiferen kan drives som et supplement til en annen skiferdrift og gi et nyttig tilskudd til varespekteret. Forekomstene Holmbo, Sappen og Tjuvdalen i Reisadalen tilhører en skifersone vi anser å ha et forholdsvis stort potensiale. Ut fra sonens store utstrekning, observerte mektigheter og kvalitet kan det være muligheter for lønnsom drift, spesielt for veinære deler av sonen. Den gode skiferkvaliteten kan nå opp i 9 m tykkelse, og total mektighet kan økes ytterligere dersom den marginale skiferkvaliteten kan utnyttes. Ingen av de befart ultramafiske forekomstene, forutenom Grunnes som er i produksjon, synes egnet for natursteinsdrift. Rødberg-forekomsten er stor og kan virke interessant, men beliggenheten er ugunstig og blokkstørrelsen synes utilstrekkelig i forhold til forventet prisnivå på steinen.

Øvereng, Odd , 1972

	Skiferundersøkelser i Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1035/6;110 sider

Abstrakt:

En rekke skiferforekomster er blitt undersøkt. De fleste er uten økonomisk interesse. Enkelte kan være økonomisk interessante og bør undersøkes nærmere. Forekomstene i Reisadalen, Nordreisa kommune er lovende. Fortsatt drift i Holmevatn, Nordreisa kommune er anbefalt. Det anbefales prøvedrift på forekomstene Nordkjosbotn (Balsfjord kommune) og Olderbakken (Storfjord kommune). Forekomstene Taskebyvågen og Eneset (Skjervøy kommune) anbefales detalj- kartlagt.

Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979

	Oversikt over Norges skiferforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; sider

	Abstrakt:
	Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

Navn på lokalitet: Sappen 1

(Objekt Id: 23312 605,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Reisadalen (1734-3)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

511144 m.

Nord:

7718998 m.

Lengdegrad:

21.2861890

Breddegrad:

69.5794170

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Skifer og hellestein	Ressursundertype:	Kvartsittskifer
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 26.sep.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Kvartsittskifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grå
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:

		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Glimmer	Hovedmineral (>10%)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Prøvedrift

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :180 / 30

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Dette er en liten røsk og det er vanskelig å vurdere mengde og kvalitet på grunn av overdekke.

---

Faktaarket ble generert 27.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse