Norsk versjon
THE ???? DATABASE
Occurence 0 - 000 FEIL
(Object Id: )
(Last updated: 19.02.2013)

Location
County: Municipality: Mangler ()
Map 1:50000: Sandnessjøen (1827-3) Map 1:250000: Mo i Rana
Coordinate system: UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 (Coordinates NOT confirmed)
East: 395700 m. North: 7338200 m.
Longitude: 12.6885160 Latitude: 66.1451530
Show on map

Resource
Resource Type: Granite and other igneous rocks Resource Subtype: Granite
Brickstone(Y/N): Y
Importance
Raw material meaning: Not Assessed (reg. 21.03.2017)

Resources and production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Operating method: Open pit mining Historical production:


Products
Commercial Name Product description
Løkta ortogneis Classification: Massive blocks Colour:
Play of colours : Uniformity: Medium good
Lithology: Gneiss Grain size: Coarse grained (> 3 mm)

Mineralogy:
Biotite Major mineral (>10%)
Potassic feldspar Major mineral (>10%)
Quartz Subordinate mineral (1-10%)
Plagioclase Subordinate mineral (1-10%)
Hornblende Accessory mineral (<1%)

Photo no. 1 showing Stuff"

Operations
From - To Activity Comments
Test mining

Deposit rock
Lithology: Granite Weathering colour:
Era: Paleozoic Period:
Genesis: Magmatic Form:
Main texture: Augen-textured
Main grain size: Very unevenly grained Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Paleozoic Period:
Province: Caledonides
Geotec.unit: Helgeland Nappe Complex
Tectonic complex:
Igneous complex:
Group: Formation:

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Not defined Mineral lineation Strike/Dip :86 / 20
Not defined Foliation Strike/Dip :103 / 20
Not defined Joints/Fractures Strike/Dip :180 / 80

Information(s) in free text format
Description
Bergarten er en porfyrgranitt med røde feltspattporfyrer av kalifeltspatt. Bergarten er delvis forgneiset og foliert med orienterte feltspatt porfyrer. Fargen på porfyrene kan variere en del fra rød for å gå over i svakt rødlig grå. Homogeniteten mellom blokkene er middels god. Det kan være varierende mengder porfyrer og varierende mengde biotitt i matriksen. Porfyrene varierer i størrelse fra 1 – 5 cm. Porfyrgranitten er en del av et stort massiv som finnes både på øya Løkta i Dønna kommune og på fastlandet i Leirfjord kommune. Den sterkeste rødfarging av porfyrene finnes i randsonen på det store intrusivet, samtidig som bergarten her er mer inhomogen. Porfyrgranitten har de kraftigst rødfargede porfyrene i bruddet på Stamnest med noe svakere farge på Horn på Løkta og i Lille Fagervika på fastlandet. Matriksen i porfyrgranitten er mest biotittrik (mørkest) på Stamnest i forhold til de andre lokalitetene. Homogeniteten i bergarten er best i området Lille Fagervika. Alderen på granitten er kaledonsk. Steinen fra Stamnes er brukt hovedsakelig til monumentet over Petter Dass på Alstahaug. I tillegg er noe brukt i Carlsbergs glyptotek i København. Steinen er vakker til muring slik som bautaen av Petter Dass på Alstahaug viser. Den vil også i dag kunne ha et potensial som murestein også til tørrmur. Spalteegenskapene er ikke kjent. Porfyrgranitten fra Stamnes er den som har den fyldigste rødfargen i porfyrene og den mørkeste matriksen av de tre undersøkte lokalitetene med porfyrgranitt i området. Om dette er viktig for markedet har steinen fra Stamnes en fordel. Den kan kanskje på grunn av utseendet oppnå en bedre pris enn andre muresteinstyper. Terrengmessig er driftsforholdene gode men det er ikke vei til bruddet som ligger på ei øy. Mineralogi Hovedmineralene er biotitt og kalifeltspatt, med kvarts og plagiolas i underordnet mengde. Kvarts kan også ses som inneslutninger i feltspatt-porfyrene. Aksessorisk finnes litt hornblende.
Examples
Bruksområder: Flere muligheter m.h.t. innvendig bruk. Utvendig: Anses å ha størst potensiale ubearbeidet, som tørrmur/kantstein. Forøvrig: Monumenter. Brukseksempler: Innendørs: * Carlsberg glyptotek, København: søyler/pillarer Utendørs: * Sandnessjøen sykehus - eldstedelen, (fra Horn-bruddet) * Petter Dass-statuen (1910-1920), Alstadhaug: monumentets sokkel (fra Stamneset)
Historic
Brytingen av porfygranitt på Stamnes startet da monumentet over Petter Dass skulle settes opp på Alstahaug. Bautaen ble satt opp i 1908 slik at uttaket av porfyrgranitten var umiddelbart før dette tidspunktet. Adkomst til bruddet var kun med båt og steinen ble utfraktet fra en steinvorr som ble bygd i fjæra for direkte frakt til Alstahaug. Vorren er i dag delvis rast sammen. Aktiviteten med uttak av stein herfra var utelukkende i perioden 1900-1920 (Heldal 1994b). Det er tatt ut blokk fra forekomsten av NGU som det er laget polerte plater av. Porfyrgranitten blir mest dekorativ med saging vinkelrett på foliasjonen. Parallelt med foliasjonen får den et mer ”frynsete” utseende, mens den i dette snittet blir best teknisk sett. Ved polering blir granitten litt ”gropete” på grunn av biotitten i matriks.
Location
Stamnes-bruddet ligger ca. 800 m vest for Kop(p)ardal fergeleie på øya Løkta. Det ligger mellom to svaberg helt ved sjøen. For å komme til øya Løkta må en ta ferge til Kopardal fra Sandsnessjøen. Like ovenfor fergeleiet går det en gådsvei som kan følges og deretter må en gå i terrenget langs stranda til bruddet.

Photo(s) from the Deposit area:
Photo no. 1 showing Bergflate"
Photo no. 2 showing Oversiktsbilde"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Gjelle, Svein , 1995
Sandnessjøen. Berggrunnskart; Sandnessjøen; 18273; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Karlsen, Tor Arne , 1991
Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 pages
Abstract:
Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Oxaal, John , 1916
Norsk granit
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.76;1-220 pages
Abstract:
This work is a report of granite and the granite industry in Norway. It contains a description of the various fields of granite and similar rocks from a scientific as well as from a technical and economical standpoint. The geological occurrence of the various rocks, their chemical and mineralogical composition, are thoruoughlyoughly treated, also the questions of practical interest, as the quality and other technical properties, further the problems of location and conditions for transport, conditions for quarrying and otherquestions of interest in the utilization of the various occurrences of granite. Granite: This chapter consideres first the mineralogical and chemical composition of the granite, and the various types of granite resulting from the varying composition; thereafter the most important structural types and how these are dependent on the geological appearance of the rock. Lakkolites and other froms assumed by granite masses when injected into the crust of the earth, are mentioned; some examples of beautifully formed lakkolites are also mentioned. The question of sheet structure and rift in the granite are of great importance in its utilization, and are of interest both practically and theoretically.

Heldal, Tom , 1994
Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 pages
Abstract:
Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.


The fact sheet was created on 08.05.2024

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway