English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1827 - 601 Stamnes
	(Objekt Id: 9162) (Sist oppdatert: 19.02.2013)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Løkta ortogneis	Klassifikasjon: blokker	Farge:
		Fargespill:	Homogenitet: Middels god
		Litologi: Gneis	Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm)

Mineralogi:

		Biotitt	Hovedmineral (>10%)
		Kalifeltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
		Plagioklas	Underordnet mineral (1-10%)
		Hornblende	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Stuff"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Prøvedrift

Forekomstbergart

	Litologi:	Granitt	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Dypbergart	Form:
	Hovedtekstur:	Øyetekstur

Kornstørrelse:

Meget ujevnkornet

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Helgelanddekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Minerallineasjon	Strøk/Fall :86 / 20
	Ikke definert	Foliasjon	Strøk/Fall :103 / 20
	Ikke definert	Sprekker	Strøk/Fall :180 / 80

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten er en porfyrgranitt med røde feltspattporfyrer av kalifeltspatt. Bergarten er delvis forgneiset og foliert med orienterte feltspatt porfyrer. Fargen på porfyrene kan variere en del fra rød for å gå over i svakt rødlig grå. Homogeniteten mellom blokkene er middels god. Det kan være varierende mengder porfyrer og varierende mengde biotitt i matriksen. Porfyrene varierer i størrelse fra 1 – 5 cm. Porfyrgranitten er en del av et stort massiv som finnes både på øya Løkta i Dønna kommune og på fastlandet i Leirfjord kommune. Den sterkeste rødfarging av porfyrene finnes i randsonen på det store intrusivet, samtidig som bergarten her er mer inhomogen. Porfyrgranitten har de kraftigst rødfargede porfyrene i bruddet på Stamnest med noe svakere farge på Horn på Løkta og i Lille Fagervika på fastlandet. Matriksen i porfyrgranitten er mest biotittrik (mørkest) på Stamnest i forhold til de andre lokalitetene. Homogeniteten i bergarten er best i området Lille Fagervika. Alderen på granitten er kaledonsk. Steinen fra Stamnes er brukt hovedsakelig til monumentet over Petter Dass på Alstahaug. I tillegg er noe brukt i Carlsbergs glyptotek i København. Steinen er vakker til muring slik som bautaen av Petter Dass på Alstahaug viser. Den vil også i dag kunne ha et potensial som murestein også til tørrmur. Spalteegenskapene er ikke kjent. Porfyrgranitten fra Stamnes er den som har den fyldigste rødfargen i porfyrene og den mørkeste matriksen av de tre undersøkte lokalitetene med porfyrgranitt i området. Om dette er viktig for markedet har steinen fra Stamnes en fordel. Den kan kanskje på grunn av utseendet oppnå en bedre pris enn andre muresteinstyper. Terrengmessig er driftsforholdene gode men det er ikke vei til bruddet som ligger på ei øy. Mineralogi Hovedmineralene er biotitt og kalifeltspatt, med kvarts og plagiolas i underordnet mengde. Kvarts kan også ses som inneslutninger i feltspatt-porfyrene. Aksessorisk finnes litt hornblende.

Brukseksempler

Bruksområder: Flere muligheter m.h.t. innvendig bruk. Utvendig: Anses å ha størst potensiale ubearbeidet, som tørrmur/kantstein. Forøvrig: Monumenter. Brukseksempler: Innendørs: * Carlsberg glyptotek, København: søyler/pillarer Utendørs: * Sandnessjøen sykehus - eldstedelen, (fra Horn-bruddet) * Petter Dass-statuen (1910-1920), Alstadhaug: monumentets sokkel (fra Stamneset)

Historikk

Brytingen av porfygranitt på Stamnes startet da monumentet over Petter Dass skulle settes opp på Alstahaug. Bautaen ble satt opp i 1908 slik at uttaket av porfyrgranitten var umiddelbart før dette tidspunktet. Adkomst til bruddet var kun med båt og steinen ble utfraktet fra en steinvorr som ble bygd i fjæra for direkte frakt til Alstahaug. Vorren er i dag delvis rast sammen. Aktiviteten med uttak av stein herfra var utelukkende i perioden 1900-1920 (Heldal 1994b). Det er tatt ut blokk fra forekomsten av NGU som det er laget polerte plater av. Porfyrgranitten blir mest dekorativ med saging vinkelrett på foliasjonen. Parallelt med foliasjonen får den et mer ”frynsete” utseende, mens den i dette snittet blir best teknisk sett. Ved polering blir granitten litt ”gropete” på grunn av biotitten i matriks.

Beliggenhet

Stamnes-bruddet ligger ca. 800 m vest for Kop(p)ardal fergeleie på øya Løkta. Det ligger mellom to svaberg helt ved sjøen. For å komme til øya Løkta må en ta ferge til Kopardal fra Sandsnessjøen. Like ovenfor fergeleiet går det en gådsvei som kan følges og deretter må en gå i terrenget langs stranda til bruddet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bergflate" Foto nr. 2 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Gjelle, Svein , 1995

	Sandnessjøen. Berggrunnskart; Sandnessjøen; 18273; 1:50 000; trykt i farger;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Karlsen, Tor Arne , 1991

	Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 sider

Abstrakt:

Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Oxaal, John , 1916

	Norsk granit

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.76;1-220 sider

Abstrakt:

This work is a report of granite and the granite industry in Norway. It contains a description of the various fields of granite and similar rocks from a scientific as well as from a technical and economical standpoint. The geological occurrence of the various rocks, their chemical and mineralogical composition, are thoruoughlyoughly treated, also the questions of practical interest, as the quality and other technical properties, further the problems of location and conditions for transport, conditions for quarrying and otherquestions of interest in the utilization of the various occurrences of granite. Granite: This chapter consideres first the mineralogical and chemical composition of the granite, and the various types of granite resulting from the varying composition; thereafter the most important structural types and how these are dependent on the geological appearance of the rock. Lakkolites and other froms assumed by granite masses when injected into the crust of the earth, are mentioned; some examples of beautifully formed lakkolites are also mentioned. The question of sheet structure and rift in the granite are of great importance in its utilization, and are of interest both practically and theoretically.

Heldal, Tom , 1994

	Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider

Abstrakt:

Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse