Norsk versjon
	THE NATURAL STONE DATABASE
	Occurence 1826 - 605 Skrivesteinsbekken
	(Object Id: 9170) (Last updated: 19.02.2013)

Products

Commercial Name

Product description

		Classification:	Colour: Grayish
		Play of colours :	Uniformity:
		Lithology:	Grain size:

Mineralogy:

		Biotite	Major mineral (>10%)
		Feldspar	Major mineral (>10%)
		Quartz	Major mineral (>10%)
		Chlorite	Subordinate mineral (1-10%)
		Calcite	Accessory mineral (<1%)

Operations

	From - To	Activity	Comments
	- 1977	Detail mapping	Company/Institution :NGU

Deposit rock

	Lithology:	Mica schist	Weathering colour:
	Era:	Paleozoic	Period:
	Genesis:		Form:
	Main texture:

Main grain size:

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Paleozoic

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Structures

	Location:	Type:	Orientation(360 gr.):	Relation to min.:
	Not defined	Schistosity	Strike/Dip :166 / 44

Information(s) in free text format

Description

Bergartene er undersøkt i et ca. 1 km2 stort område. Det ble ikke funnet spor etter tidligere skiferaktivitet. Beste blotningene finnes i bekkefaret som kan sees på de to vedlagte bilder. I det aktuelle området opptrer vekslende lag av kalksteinskonglomerat og kalkholdig glimmerskifer. Glimmerskiferen er 10 m mektig der veien krysser Skrivesteinsbekken. Spaltbarheten er svært uregelmessig og overveiende dårlig. Bergarten inneholder dessuten øyne og linser av kvarts. Det aktuelle området inneholder ikke skifer av økonomisk interesse.

Free text

B. L.: Skrivsteinbekken ligger ca. 3 km NØ for Hattfjelldal sentrum. Bergartene er undersøkt i et ca. 1 km2 stort område. Det ble ikke funnet spor etter tidligere skiferaktivitet. I det aktuelle området opptrer vekslende lag av kalksteinskonglomerat og kalkholdig glimmerskifer. Glimmerskiferen er 10 m mektig der veien krysser Skrivestensbekken. Spaltbarheten er svært uregelmessig og overveiende dårlig. Bergarten inneholder dessuten øyne og linser av kvarts. Det aktuelle området inneholder ikke skifer av økonomisk interesse. I. L.: Diskutert med SSF kontor i Hattfjelldal. Ingen kjent aktivitet. Privat grunn. Det gjøres ingenting med forekomsten.

Location

Skrivsteinbekken ligger ca. 3 km NØ for Hattfjelldal sentrum.

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Skrivesteinsbekken" Photo no. 2 showing Skrivesteinsbekken"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Hatling, Harald; Ryghaug, Per , 1975

	Skiferundersøkelser i Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/4;32 pages

Abstract:

I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Nordland fylke i 1974. Susendalen i Hattfjelldal; en større sone av meta-arkose som følger dalen fra Finnbakken SØ-over mot svenskegrensen ble kartlagt. Her er flere gamle brudd. Kartleggingen ble utført for å få en oversikt over mulige skiferpot- ensialer i dalen. Felt ved Valli ble detaljundersøkt. Feltet kan ikke av- vises før vurdering vurdering av skifer under løsmassene. Prøvebryting ved gården Solvang ble foretatt, og kvaliteten på skiferen og mengden synes å være tilstrekkelig til at en videre forsøksdrift anbefales. Skaiti, Saltdal; fortsettelsen av den skiferførende sonen som det er tatt ut skifer i, ble undersøkt for om mulig å finne et nytt skiferfelt. Rapporten konkluderer med at området straks ovenfor det gamle bruddet har drivverdig skifer, og at det etter forholdene ligger gunstig til for drift. Fauske; i et område SV for Botnaaga er det et lite felt med trolig bra ski- fer som stikker fram i dagen. For å undersøke feltet nærmere må området avdekkes. Videre må det foretas utsprengning og prøvebryting.

Ryghaug, Per , 1977

	Skiferundersøkelser i Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 pages

Abstract:

Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse.

Dallmann, W.K. , 1994

	Hattfjelldal. Berggrunnskart; Hattfjelldal; 19262; 1:50 000; trykt i farger

;Norges geologiske undersøkelse;KART

Dallmann, W.K.; Stølen, L.K. , 1994

	Hattfjelldal - berggrunnsgeologisk kart 1926 II - M 1:50 000. Beskrivelse

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT; KARTBESKRIVELSE; BIBLIOGRAFI; EKSKURSJONSGUIDE;NGU-rapport; No.93.044;47 pages

Abstract:

Kartblad Hattfjelldal 1:50 000 ligger innenfor den kaledonske fjellkjede. Berggrunnen omfatter flere skyvedekker, med undre Køli i øst og Helgelands- dekkekomplekset i vest. Kølidekkene består for det meste av lav grads metamorfe, ordoviciske til siluriske bergarter. Det er hovedsakelig fyllitter og karbonatbergarter, underordnet konglomerater, kvartsitter og grønnskifre. Karbonatbergartene forekommer særlig innenfor Hattfjelldalsdekket hvor de ut- gjør Røssvassgruppen (tidligere kjent under navnet Hattfjelldalskalken). De er antatt å være kildebergartene til en tykk konglomeratsekvens ved basis av den overliggende Limingengruppen. Det linseformede Krutfjelldekket har en spesiell stilling innenfor Kølidekkene. Det består av høy grads metamorfe gneiser og amfibolitter som omgir en tidlig- til mellomordovicisk gabbrointrusion. Helgelandsdekkekomplekset er delt inn i 3 enheter: Et undre intrusivkompleks, Skinnfjellenheten, med hovedsakelig kvartsdioritt og metagabbro; et båndet gneiskompleks, Geittindenheten, og et marmor/glimmergneiskompleks, Appfjell- enheten. Grensene mellom disse enhetene er tektoniske, men det er mulig at de to sistnevnte enhetene utgjør et opprinnelig "basement-cover" forhold. Høy grads omdanningen skjedde i tidlig kaledonsk eller prekambrisk tid. Noen av metasedimentene innenfor lav grads dekkene ser ut til å være yngre enn denne omdanningen. Hele lagrekken ble utsatt for skyve- og foldetektonikk under lav grads betingelser i den skandiske orogene fase i mellomsilurisk til devonisk tid. Prospektering etter metaller (bly, zink, kobber og gull) og andre nyttbare bergarter og mineraler har vært utført i området, men ingen drivverdige forekomster er funnet til nå.

Ryghaug, Per , 1977

	Skiferundersøkelser i Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 pages

Abstract:

Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse.

Poulsen, A.O. , 1941

	Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 pages

	Abstract:
	Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene.

---

The fact sheet was created on 26.04.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway