English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 1826 - 605 Skrivesteinsbekken | |||||
(Objekt Id: 9170) (Sist oppdatert: 19.02.2013) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Aarborte (1826) |
Kart 1:50000: | Hattfjelldal (1926-2) | Kart 1:250000: | Mosjøen |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 456239 m. | Nord: | 7275930 m. |
Lengdegrad: | 14.0505650 | Breddegrad: | 65.6024560 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Glimmerskifer | |
Murestein(Y/N): | N |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 25.aug.2004 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Klassifikasjon: | Farge: Grålig | ||
Fargespill: | Homogenitet: | ||
Litologi: | Kornstørrelse: |
Mineralogi: |
Biotitt | Hovedmineral (>10%) | ||
Feltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | ||
Kalkspat | Aksessorisk mineral (<1%) |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
- 1977 | Detaljkartlegging | Selskap/Institusjon:NGU |
Forekomstbergart |
Litologi: | Glimmerskifer | Forvitringsfarge: | ||
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :166 / 44 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Bergartene er undersøkt i et ca. 1 km2 stort område. Det ble ikke funnet spor etter tidligere skiferaktivitet. Beste blotningene finnes i bekkefaret som kan sees på de to vedlagte bilder. I det aktuelle området opptrer vekslende lag av kalksteinskonglomerat og kalkholdig glimmerskifer. Glimmerskiferen er 10 m mektig der veien krysser Skrivesteinsbekken. Spaltbarheten er svært uregelmessig og overveiende dårlig. Bergarten inneholder dessuten øyne og linser av kvarts. Det aktuelle området inneholder ikke skifer av økonomisk interesse. |
Fri tekst |
B. L.: Skrivsteinbekken ligger ca. 3 km NØ for Hattfjelldal sentrum. Bergartene er undersøkt i et ca. 1 km2 stort område. Det ble ikke funnet spor etter tidligere skiferaktivitet. I det aktuelle området opptrer vekslende lag av kalksteinskonglomerat og kalkholdig glimmerskifer. Glimmerskiferen er 10 m mektig der veien krysser Skrivestensbekken. Spaltbarheten er svært uregelmessig og overveiende dårlig. Bergarten inneholder dessuten øyne og linser av kvarts. Det aktuelle området inneholder ikke skifer av økonomisk interesse. I. L.: Diskutert med SSF kontor i Hattfjelldal. Ingen kjent aktivitet. Privat grunn. Det gjøres ingenting med forekomsten. |
Beliggenhet |
Skrivsteinbekken ligger ca. 3 km NØ for Hattfjelldal sentrum. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Hatling, Harald; Ryghaug, Per , 1975 |
Skiferundersøkelser i Nordland. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/4;32 sider |
Abstrakt: | |
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Nordland fylke i 1974. Susendalen i Hattfjelldal; en større sone av meta-arkose som følger dalen fra Finnbakken SØ-over mot svenskegrensen ble kartlagt. Her er flere gamle brudd. Kartleggingen ble utført for å få en oversikt over mulige skiferpot- ensialer i dalen. Felt ved Valli ble detaljundersøkt. Feltet kan ikke av- vises før vurdering vurdering av skifer under løsmassene. Prøvebryting ved gården Solvang ble foretatt, og kvaliteten på skiferen og mengden synes å være tilstrekkelig til at en videre forsøksdrift anbefales. Skaiti, Saltdal; fortsettelsen av den skiferførende sonen som det er tatt ut skifer i, ble undersøkt for om mulig å finne et nytt skiferfelt. Rapporten konkluderer med at området straks ovenfor det gamle bruddet har drivverdig skifer, og at det etter forholdene ligger gunstig til for drift. Fauske; i et område SV for Botnaaga er det et lite felt med trolig bra ski- fer som stikker fram i dagen. For å undersøke feltet nærmere må området avdekkes. Videre må det foretas utsprengning og prøvebryting. |
Ryghaug, Per , 1977 |
Skiferundersøkelser i Nordland. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 sider |
Abstrakt: | |
Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse. |
Dallmann, W.K. , 1994 |
Hattfjelldal. Berggrunnskart; Hattfjelldal; 19262; 1:50 000; trykt i farger |
;Norges geologiske undersøkelse;KART |
Dallmann, W.K.; Stølen, L.K. , 1994 |
Hattfjelldal - berggrunnsgeologisk kart 1926 II - M 1:50 000. Beskrivelse |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT; KARTBESKRIVELSE; BIBLIOGRAFI; EKSKURSJONSGUIDE;NGU-rapport; No.93.044;47 sider |
Abstrakt: | |
Kartblad Hattfjelldal 1:50 000 ligger innenfor den kaledonske fjellkjede. Berggrunnen omfatter flere skyvedekker, med undre Køli i øst og Helgelands- dekkekomplekset i vest. Kølidekkene består for det meste av lav grads metamorfe, ordoviciske til siluriske bergarter. Det er hovedsakelig fyllitter og karbonatbergarter, underordnet konglomerater, kvartsitter og grønnskifre. Karbonatbergartene forekommer særlig innenfor Hattfjelldalsdekket hvor de ut- gjør Røssvassgruppen (tidligere kjent under navnet Hattfjelldalskalken). De er antatt å være kildebergartene til en tykk konglomeratsekvens ved basis av den overliggende Limingengruppen. Det linseformede Krutfjelldekket har en spesiell stilling innenfor Kølidekkene. Det består av høy grads metamorfe gneiser og amfibolitter som omgir en tidlig- til mellomordovicisk gabbrointrusion. Helgelandsdekkekomplekset er delt inn i 3 enheter: Et undre intrusivkompleks, Skinnfjellenheten, med hovedsakelig kvartsdioritt og metagabbro; et båndet gneiskompleks, Geittindenheten, og et marmor/glimmergneiskompleks, Appfjell- enheten. Grensene mellom disse enhetene er tektoniske, men det er mulig at de to sistnevnte enhetene utgjør et opprinnelig "basement-cover" forhold. Høy grads omdanningen skjedde i tidlig kaledonsk eller prekambrisk tid. Noen av metasedimentene innenfor lav grads dekkene ser ut til å være yngre enn denne omdanningen. Hele lagrekken ble utsatt for skyve- og foldetektonikk under lav grads betingelser i den skandiske orogene fase i mellomsilurisk til devonisk tid. Prospektering etter metaller (bly, zink, kobber og gull) og andre nyttbare bergarter og mineraler har vært utført i området, men ingen drivverdige forekomster er funnet til nå. |
Ryghaug, Per , 1977 |
Skiferundersøkelser i Nordland. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 sider |
Abstrakt: | |
Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse. |
Poulsen, A.O. , 1941 |
Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene. |
Faktaarket ble generert 28.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |