English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1820 - 601 Haltøy NV
(Objekt Id: 9179)
(Sist oppdatert: 12.10.2012)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Alstahaug (1820)
Kart 1:50000: Tjøtta (1826-4) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 390212 m. Nord: 7307014 m.
Lengdegrad: 12.5932700 Breddegrad: 65.8654270
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Ja , (Stadfestet 10.nov.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Haltøya Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Mineralogi:
Serpentin Hovedmineral (>10%)

Forekomstbergart
Litologi: Serpentinitt Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Dypbergart Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Klebersteinen på Haltøya er varierende i tekstur og sammensetning. Den opptrer langs en tektonisk sone som går omtrent N-S på øya (Bang 1983). I bruddene sentralt og sør er klebersteinen nokså grovkornet med mye magnesitt. Steinen er massiv til foliert. I den østlige delen av sonen finnes stedvis finkornet og relativt massiv lys grå talkrik kleberstein. Generelt er klebersteinen i forekomstene massiv eller svakt foliert og grovkornet. Klebersteinen har lokalt en gressgrønn farge som kan skyldes fuchsitt. Teksturen kan være uregelmessig med flekker av karbonat i grønn-grå talkrik matriks. Blokksteinen fra Haltøya antas brukt til bygging av Alstahaug og Tjøtta kirker (Rekstad 1917). Ellers ble steinen brukt til ovner og røykrør, gryter og redskaper. Bruddområdet er vernet og kan ikke utnyttes i dag. Mineralogi Klebersteinen på Haltøya har varierende mengdeforhold av talk og magnesitt som er hovedmineralene. I tillegg har klebersteinen noe kloritt og lokalt sannsynligvis noe fuchsitt.
Historikk
Den tidlige klebersteinsdriften på Helgeland er beskrevet av Berglund (1999), som også inkluderer denne forekomsten. Produksjon fra bruddene på Haltøya var omfattende fra 15 forskjellige brudd eller flere. Spor etter blokkuttak med spisshakke eller lignende primitivt redskap finnes i bruddene. Likhet med stein brukt i Alstahaug kirke og Herøy kirke kan tyde på at de største uttakene hadde sammenheng med kirkebyggingen på 1200-tallet. Berglund (1999) sier at det også er tatt ut kleberstein til ovner og røykrør på Haltøya. Dette er det eneste stedet hvor uttak av røykrør er nevnt i beskrivelser av de mange bruddene på sørlige Helgeland. Noen av bruddene på Haltøya ble navnsatt i forbindelse med driften, som for eksempel Hørtnaustan. Hørt var det ordet som den gang ble brukt for hulder. Trongvika stikker inn til der sonen med kleberstein starter sør på Haltøya. I bruddet Esjeberget er det tatt ut kleberstein så sent som på 1930-tallet. Bruddet er 25 m langt og 2 – 4 m bredt. I Esjeberget ligger Hørtstua. De siste uttakene kan være gjort på 1920 og tidlig på 1930-tallet da Norwegian Talc hadde rettigheter og forsøksdrift på Jøsåsen på Trolandet. Grytestein ble produsert i et mindre omfang hovedsakelig i et mindre brudd i SV. Like ved høyde 26 på økonomisk kartverk (SØ i sonen) er det drevet kleberstein i en skråsynk noen få meter innover med slakt fall mot SØ. Det er antatt at stein fra den trange synken ble brukt til produksjon av gryter. Mangelen på spor etter uttak av gryter i blokksteinsbruddene kan tyde på at blokkuttaket postdaterer gryteuttakene.
Beliggenhet
Haltøya ligger ligger ved utløpet av Vefsnfjorden, rett øst for Offersøya, eller ca. 3 km nord for Rødøya. Området med klebersteinsbrudd ligger på den vestre delen av øya rundt Trongvika. Adkomst til øya er med båt enten fra Husvik eller Tjøtta. Det er registrert 15 brudd nær hverandre (Berglund 1999) på øya som er beskrevet under Haltøy. Koordinatene for de 14 bruddene er gitt ovenfor.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Gammelt brudd i hule"
Foto nr. 2 viser "Skrottipp fra gammelt kleberbrudd"


Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse