(Sist oppdatert: 07.03.2013)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 1839 - 609 Gråtåvatnan | |||||
| (Objekt Id: 9197) (Sist oppdatert: 07.03.2013) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Beiarn (1839) |
| Kart 1:50000: | Arstaddalen (2028-4) | Kart 1:250000: | Mo i Rana |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
| Øst: | 483533 m. | Nord: | 7421296 m. |
| Lengdegrad: | 14.6237480 | Breddegrad: | 66.9090990 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Glimmerskifer | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 08.mar.2010 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Klassifikasjon: | Farge: Grålig | ||
| Fargespill: | Homogenitet: | ||
| Litologi: | Kornstørrelse: |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Glimmerskifer | Forvitringsfarge: | ||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Vegdalsgruppen | Formasjon: |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Skifrighet |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Bergartene i Beiardalen er dominert av kaledonske glimmerskifre av forskjellige typer og marmorer. Det er registrert 14 forekomster/lokaliteter hvor den grålige skifer er tatt ut eller vurdert kvaliteten på. Noen av skifrene er kvartsrike (Eiterjord) mens andre er bløte, tyntspaltende og har litt karbonat (Molid). Skiferen opptrer i flere soner med tykkelse på 2 – 4 m over en lengde på flere hundre meter. Skiferen er godt spaltbar og mellom den gode skiferen er det tyktspaltende soner med 10 - 50 m tykkelse. Skiferen er ubetydelig forurenset av kvarts og tynne slirer med amfibolitt. Hele skiferpakken i området er svakt foldet som ødelegger noe av skiferen. Det er kun gjort vurderinger i felt. Lite stein er tatt ned til bygda. Skiferforekomstene i Beiarn har varierende kvalitet. Forekomsten ved Gråtåvatnan ligger imidlertid svært ugunstig til og langt fra vei. Skiferen er også noe foldet. Det er flere lokaliteter i Beiarn med langt bedre logistikk som bør prioriteres foran denne forekomsten. Mineralogi Skiferen har kvarts, feltspatt og biotitt som hovedmineraler. |
| Historikk |
| Helland (1908) sier at skiferen har god kvalitet, men har vanskelig transport. |
| Beliggenhet |
| Lokaliteten ligger øst for Gråtåvatn, ca. 820 moh. Langs vei er det adkomst fra Storjord på Rv. 813 opp Beiardalen til skiltet vei til Gråtådalen. Fra veikryss til Gråtådalen er det 2 km til avkjøring til gården Uglefjell og til et hyttefelt ved Stigvatnan. Herfra er det 2,5 km til fots til lokaliteten. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Hatling, Harald; Hultin, Ivar; Øvereng, Odd; Gvein, Øyvind; Fareth, Eigill , 1971 |
| Undersøkelser av skifer og bygningsstein i Nordland, Troms og Finnmark. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 E;82 sider |
| Abstrakt: | |
| Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd. Forekomster av skifer i Kautokeino og Kvalsund var ikke interessante. Befaring ble også foretatt innen Alta-skiferen. Mer detaljerte undersøkelser er foreslått i Stillafeltet, Østerelvdalen og Skaidi. Rapporten foreslår skiferundersøkelser i 1971 i følgende områder; små regi- strerte lokaliteter, Nordreisa-området, Loppa-feltet, Alta, Repvåg. Det er også befart to klebersteinsforekomster; Nyeng i Sørreisa og Russelv i Lyngen. Ingen av dem er økonomisk interessante. |
| Brattli, Bjørge; Tørudbakken, Bjørn , 1987 |
| Arstaddal. Berggrunnskart; Arstaddal; 20284; 1:50 000; trykt i farger; NGU Skrifter nr. 81 |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART |
| Ryghaug, Per , 1977 |
| Skiferundersøkelser i Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 sider |
| Abstrakt: | |
| Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse. |
| Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |