English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1839 - 613 Molid
(Objekt Id: 9208)
(Sist oppdatert: 02.05.2013)
Borkjerner: Molia

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Beiarn (1839)
Kart 1:50000: Misvær (2029-2) Kart 1:250000: Bodø
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 490495 m. Nord: 7431732 m.
Lengdegrad: 14.7819990 Breddegrad: 67.0030130
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Skifer
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Ja , (Stadfestet 08.mar.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Beiarn glimmerskifer Klassifikasjon: Farge: Grålig
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Mineralogi:
Feltspat Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Granat Underordnet mineral (1-10%)

Foto nr. 1 viser "Takskiferplater"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1899 - 1950 Regulær drift

Forekomstbergart
Litologi: Glimmerskifer Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Rødingsfjelldekkekomplekset
Tektonisk complex: Govddestindflaket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Vegdalsgruppen (tidligere navn Formasjon: Moliformasjonen

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :27 / 27

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Bergartene i Beiardalen er dominert av kaledonsk glimmerskifer av forskjellige typer og marmor. Det er registrert 14 forekomster/lokaliteter hvor den grålige skifer er tatt ut eller vurdert kvaliteten på. Noen av skifrene er kvartsrike (Eiterjord) mens andre er bløte, tyntspaltende og har litt karbonat (Molid). Skifersonen med Molid skifertype strekker seg fra overdekningen av sand og grus ved gården Molid og opp fjellsiden i nord forbi bruddene til Morhausen. Skiferen i bruddene i Molid er en tyntspaltende lys grå skifer. Papirtynne lag kan spaltes fra skiferplatene slik at den forvitrer lett. Skiferen er nokså bløt og kan lett klippes og det kan hugges spikerhull med pigghammer. Skiferen har god planparallellitet og er lett spaltbar i ønsket tykkelse. Skiferen er imidlertid løs og tynne lag forvitrer lett av skiferen over års bruk. Området rundt skiferbruddet er relativt overdekket men i retning mot Hammervatnet i NØ finnes flere 1 – 5 m brei brukbare skifersoner ved siden av det skiferlaget som er brutt. Kjører en ned Beiardalen fra Storjord til kommunesenteret i Moldjord og videre til Tverrvika ser en at de fleste husene og uthusene som ble bygd før 1960 har skifer på takene fra de lokale bruddene i dalen, og da for det meste fra Molia. Til og med mange av sommerfjøsene i skogkanten i bygda har skifertak. Skiferen ble også brukt til bygg i Bodø og den ble ført til Lofoten, og sammen med tømmer fra dalen brukt som bytte med fisk. Molid-skiferen er lett og drive og produsere takskifer av. Spikerhull kan hugges med pigghakke. Holdbarheten er det eneste problemet med skiferen. Papirtynne lag kan flake av skiferen ved bruk og holdbarheten er begrenset i forhold til andre skifertyper, men sikkert like holdbar som resten av huset. Mineralogi Hovedmineralene i bergarten er kvarts, feltspatt og muskovitt. I underordnet mengde opptrer karbonat og granat med krystaller som er mindre enn 1 mm. Skiferen har også noen sulfidkorn som gjør at den får et svakt rustent utseende.
Historikk
Helland (1908) sier at en enkelt mann startet driften i 1899 og fra 1904 ble Molid-forekomsten drevet av grunneierne som et slags felleseie. Ti mann var i arbeid i 1905 men driften pågikk mest som sommerdrift. Bruddet var i drift helt til opp mot 1960-tallet. Rekstad (1910, 1913) sier at det også ble brutt skifer også andre steder i dalen og noen steder også brynestein. Fallet på skiferen i bruddet er ca. 45 grader og det blir fort overfjell. Det er tatt ut skifer over en lengde på ca. 200 m langs strøket, hvor mektigheten er 7 – 8 m. Skiferen ble ferdig produsert oppe ved bruddet og tatt ned lia med løypestreng for videre befordring med hest og vogn til bygda. Mengde utatt skifer anslås til ca. 10 000 m3 (Bøckman 1954).
Beliggenhet
Skiferbruddet i Molid ligger ca. 700 m oppe i lia ovenfor Molidgårdene og er det bruddet i Beiarn hvor takskiferproduksjonen har vært størst. Bruddet er lett synlig fra Rv. 813. Adkomst til Molidgårdene er å ta av fra Rv. 813 like nedenfor like før brua over Beiarelva ved Storjord. Herfra er bruddområdet synlig oppe i lia. Veien til Molidgårdene er skiltet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde med bruddet midt i bildet"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Rekstad, Johan , 1910
III. Geologiske iagttagelser fra ytre del av Saltenfjord
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; KARTBESKRIVELSE;NGU; No.57;67 sider
Abstrakt:
Forkortet:Salten The region described is situated in Northern Norway between 67° and 67° 20' N

Rekstad, Johan , 1913
Fjeldstrøget mellem Saldalen og Dunderlandsdalen.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.67;1-65 sider
Abstrakt:
Forkortet: The region described is situated in the interior of Northern Norway between 66° 30' and 67°N, and to the east of the Territory treated in The Geology of Northern Helgeland, NGU Nr.62. The stratified rocks, occurring here, are mica-schist, crystalline limestone, gneiss and schistose quartz-rock. Of these the mica-schist has the greatest extension (see annexted map). The direction of the strike is for the most part N-S to NNE-SSW or parallel with the mountain-range. But near to the borders of the great granitic intrusions, it bends along the border-lines of the eruptives The mica-schist is graylish and of pronounced, schistosity. It is speckled with brown garnets, and in some places also with brown staurolite (see Fig.2,pl.VI and Fig.1,pl-VII). Crystalline limestone and marble cover a considerable area (see map). The limestone contains generally a small percentage of magnesia. In several places also layers of dolomite are intercalated in the limestone series, mainly in its upper parts. Much of the limestone is gray-coloured and yields a fetid odour when blown. But here also occur white, yellow and red varieties of the limestone. It contains in part argillaceous matter and passes into a calcareous schist. The mineral of tremolite occurs often in the dolomite

Rekstad, J. , 1929
Salta. Beskrivelse til det geologiske generalkart.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.134;1-73 + ka sider
Abstrakt:
Of eruptive rocks granite is predominating. More subordinate gabbro rock and at some places perdotite occur. The stratified rocks are schists, limestone and gneiss with a few sections of slaty quartz rock. In the coast district there is a belt of schistose rocks from Gildeskaal northward to Folda and Steigen. In Beiarn and Misvær there is a great area of granite, which from here continues to Saltfjord and Skjerstadfjord. North of these fjords it reappears and now continues to Folda. Here it is, in places, so strongly compressed that it has the appearance of gneiss. In the inner part of Beiarfjord there is an area of limestone and schist, which is strongly penetrated by dikes from the granite field. East of the granite there is a large field of mica-schist with great sections of limestone and marble. It enters the southern part of the map at Misvær and Saltdalen and continues over Valnesfjord and Fauskeidet northward to the inner part of Folda. In the southeastern part the Sulitjelma field is located. Here the schistose-rocks are penetrated by considerable quantities of gabbro-rock and smaller sections of granite. The main area of gabbro is found in the Sulitjelma peaks, which are located east of the map. The granite within the range of the map is pressed out in a liquid state as laccolitic masses.

Poulsen, A.O. , 1941
Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene.

Hatling, Harald; Hultin, Ivar; Øvereng, Odd; Gvein, Øyvind; Fareth, Eigill , 1971
Undersøkelser av skifer og bygningsstein i Nordland, Troms og Finnmark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 E;82 sider
Abstrakt:
Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd. Forekomster av skifer i Kautokeino og Kvalsund var ikke interessante. Befaring ble også foretatt innen Alta-skiferen. Mer detaljerte undersøkelser er foreslått i Stillafeltet, Østerelvdalen og Skaidi. Rapporten foreslår skiferundersøkelser i 1971 i følgende områder; små regi- strerte lokaliteter, Nordreisa-området, Loppa-feltet, Alta, Repvåg. Det er også befart to klebersteinsforekomster; Nyeng i Sørreisa og Russelv i Lyngen. Ingen av dem er økonomisk interessante.

Ryghaug, Per , 1977
Skiferundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 sider
Abstrakt:
Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse.

Solli, A.; Farrow, C.M.; Gjelle, S. , 1992
Misvær. Berggrunnskart; Misvær; 20292; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Ryghaug, Per , 1977
Skiferundersøkelser i Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1336/1;66 sider
Abstrakt:
Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige. Ved Valnes- fjorden burde mulighetene for å finne utnyttbar skifer være tilstede under overdekket langs skifersonens NØ-lige fortsettelse.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse