Norsk versjon | |||||
THE NATURAL STONE DATABASE | |||||
Occurence 1841 - 605 Altermyra | |||||
(Object Id: 9217) (Last updated: 07.03.2013) |
|
Location |
County: | Nordland | Municipality: | Fauske (1841) |
Map 1:50000: | Valnesfjord (2029-1) | Map 1:250000: | Sulitjelma |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 33 |
East: | 507436 m. | North: | 7468883 m. |
Longitude: | 15.1729540 | Latitude: | 67.3363180 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Slate and schist | Resource Subtype: | Schist | |
Brickstone(Y/N): | Y |
Importance |
Raw material meaning: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
Historical: | Yes , (Confirmed 27.sep.2010 by Leif Furuhaug) |
Resources and production |
Activity: | Stone quarrying | Reserves: | ||
Operating method: | Historical production: |
Products |
Commercial Name | Product description |
Kisstrandskifer | Classification: Cleaved slabs | Colour: Grayish | |
Play of colours : | Uniformity: | ||
Lithology: Mica schist | Grain size: Fine grained (< 1 mm) |
Mineralogy: |
Feldspar | Major mineral (>10%) | ||
Quartz | Major mineral (>10%) | ||
Muscovite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Epidote | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Biotite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Garnet | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Opaque | Accessory mineral (<1%) |
|
Deposit rock |
Lithology: | Mica schist | Weathering colour: | ||
Era: | Paleozoic | Period: | ||
Genesis: | Form: | |||
Main texture: |
Main grain size: | Main alteration: |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: |
Province: | ||
Geotec.unit: | ||
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Vågan | Formation: |
Structures |
Location: | Type: | Orientation(360 gr.): | Relation to min.: | |
Not defined | Schistosity | Strike/Dip :190 / 40 |
Information(s) in free text format |
Description |
Bergarten er finkornet, glinsende glimmerskifer som også er kalt Kisstrandskifer. Den er sannsynligvis brudt utelukkende for produksjon av takskifer. Imidlertid spalter enkelte lag i denne sonen tykkere enn egnet til takskifer, og derfor ligger mye tykkere heller igjen på tippene som kunne benyttes til murestein. Bruddet er 120 m langt, og i sørenden (som er vannfylt) er det 15 m bredt. Avsenkning og bredde avtar gradvis mot NNV. |
Historic |
Uttakene ble gjort samtidig med driften i Nordvika tidlig på 1900-tallet. |
Location |
Bruddet ligger 7-800 m NNØ for der R80 krysser det største skiferbruddet i Nordvika. I følge Poulsens (1941) kartlegging av skifersonene her tilhører dette sone VI. Det går kjerrevei inn til bruddet. |
Photo(s) from the Deposit area: |
|
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Poulsen, A.O. , 1941 |
Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 pages |
Abstract: | |
Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene. |
Rekstad, Johan , 1910 |
III. Geologiske iagttagelser fra ytre del av Saltenfjord |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; KARTBESKRIVELSE;NGU; No.57;67 pages |
Abstract: | |
Forkortet:Salten The region described is situated in Northern Norway between 67° and 67° 20' N |
Egge, A. , 1940 |
Rapport over skiferforekomster ved Kistrand, Valnesfjorden i Salten, Nordland fylke. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6274;3 pages |
Abstract: | |
Ved Kistrand i Salten ligger det 5 skifersoner like ved og tvers på hoved- veiens retning. På disse soner har det vært drevet adskillig skifer i lengre tid. Skiferen er en grå glimmerskifer som er spesielt sterk og lett lar seg bearbeide. Den er lett å spalte opp i tynne skiver. Skiferblokkenes størrelse begrenses av tversgående stikk. I enkelte soner det ble drevet var ikke skif- eren helt planskifrig. Endel spalteflater var pepret med granater. Dette kan forårsake at enkelte skiferplater til tekning ikke vil danne helt tette tak. Seks mann var sysselsatt i virksomheten (1940), derav to til hugning av skiferen. Omsetningen var god, man vant ikke å tilfredsstille etterspørselen. |
Hatling, Harald , 1974 |
Skiferundersøkelser i Nordland, 1973. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/5;24 pages |
Abstract: | |
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er utført av NGU i Nordland fylke i 1973. I Susendalen i Hattfjelldal kommune ble 4 lokaliteter undersøkt med henblikk på å finne drivverdig skifer. De fire er Elsmoen, Solvang, Atterli og Bakli. Et område ved Solvang anbefales videre undersøkt. I første omgang foreslås avrøsking av løsmaterialer etter nærmere anvisning av NGU. I Fauske kommune omfattet undersøkelsen bl.a. deler av "Øvre Vågan skifer- gruppe" som Kistrandskiferen tilhører. Området ser så interessant ut at nærmere undersøkelser anbefales. Rana kommune: Utvalgte områder ved Langvatnet ble undersøkt på drivverdig skifer uten at det ble funnet noe som kunne anbefales for drift. |
Hatling, Harald; Ryghaug, Per , 1975 |
Skiferundersøkelser i Nordland. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/4;32 pages |
Abstract: | |
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Nordland fylke i 1974. Susendalen i Hattfjelldal; en større sone av meta-arkose som følger dalen fra Finnbakken SØ-over mot svenskegrensen ble kartlagt. Her er flere gamle brudd. Kartleggingen ble utført for å få en oversikt over mulige skiferpot- ensialer i dalen. Felt ved Valli ble detaljundersøkt. Feltet kan ikke av- vises før vurdering vurdering av skifer under løsmassene. Prøvebryting ved gården Solvang ble foretatt, og kvaliteten på skiferen og mengden synes å være tilstrekkelig til at en videre forsøksdrift anbefales. Skaiti, Saltdal; fortsettelsen av den skiferførende sonen som det er tatt ut skifer i, ble undersøkt for om mulig å finne et nytt skiferfelt. Rapporten konkluderer med at området straks ovenfor det gamle bruddet har drivverdig skifer, og at det etter forholdene ligger gunstig til for drift. Fauske; i et område SV for Botnaaga er det et lite felt med trolig bra ski- fer som stikker fram i dagen. For å undersøke feltet nærmere må området avdekkes. Videre må det foretas utsprengning og prøvebryting. |
Brattli, B. , 2003 |
Valnesfjord. Berggrunnskart; Valnesfjord; 20291; 1:50 000; Foreløpig utgave plotteversjon |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart pages |
Fieldsamples |
Sample No. | Sample type | Miscellanrous | ||
1841605 | Hand specimen |
|
The fact sheet was created on 26.04.2024 |
Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |