Faktarka for <b>Registrering 1841

					English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1841 - 605 Altermyra
	(Objekt Id: 9217) (Sist oppdatert: 07.03.2013)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Fauske (1841)

Kart 1:50000:

Valnesfjord (2029-1)

Kart 1:250000:

Sulitjelma

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

507436 m.

Nord:

7468883 m.

Lengdegrad:

15.1729540

Breddegrad:

67.3363180

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Skifer og hellestein	Ressursundertype:	Skifer
			Murestein(Y/N):	Y

Betydning

Råstoffbetydning:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Historisk:

Ja , (Stadfestet 27.sep.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn Produktbeskrivelse

Kisstrandskifer Klassifikasjon: Klyvde plater Farge: Grålig

Fargespill: Homogenitet:

Litologi: Glimmerskifer Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

Mineralogi:

Feltspat Hovedmineral (>10%)

Kvarts Hovedmineral (>10%)

Muskovitt Underordnet mineral (1-10%)

Epidot Underordnet mineral (1-10%)

Biotitt Underordnet mineral (1-10%)

Granat Underordnet mineral (1-10%)

Erts Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Håndstuff"

Forekomstbergart

Litologi: Glimmerskifer Forvitringsfarge:

Æra: Paleozoikum Periode:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Paleozoikum Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Vågan Formasjon:

Strukturer

Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:

Ikke definert Skifrighet Strøk/Fall :190 / 40

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten er finkornet, glinsende glimmerskifer som også er kalt Kisstrandskifer. Den er sannsynligvis brudt utelukkende for produksjon av takskifer. Imidlertid spalter enkelte lag i denne sonen tykkere enn egnet til takskifer, og derfor ligger mye tykkere heller igjen på tippene som kunne benyttes til murestein. Bruddet er 120 m langt, og i sørenden (som er vannfylt) er det 15 m bredt. Avsenkning og bredde avtar gradvis mot NNV.

Historikk

Uttakene ble gjort samtidig med driften i Nordvika tidlig på 1900-tallet.

Beliggenhet

Bruddet ligger 7-800 m NNØ for der R80 krysser det største skiferbruddet i Nordvika. I følge Poulsens (1941) kartlegging av skifersonene her tilhører dette sone VI. Det går kjerrevei inn til bruddet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Bruddveggen i SSV-enden av bruddet"

Foto nr. 2 viser "Hengen"

Foto nr. 3 viser "Skrottipp"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Poulsen, A.O. , 1941

Skifer- og hellebrudd i Nordland fylke

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5010;25 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene.

Rekstad, Johan , 1910

III. Geologiske iagttagelser fra ytre del av Saltenfjord

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL; KARTBESKRIVELSE;NGU; No.57;67 sider

Abstrakt:

Forkortet:Salten The region described is situated in Northern Norway between 67° and 67° 20' N

Egge, A. , 1940

Rapport over skiferforekomster ved Kistrand, Valnesfjorden i Salten, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6274;3 sider

Abstrakt:

Ved Kistrand i Salten ligger det 5 skifersoner like ved og tvers på hoved- veiens retning. På disse soner har det vært drevet adskillig skifer i lengre tid. Skiferen er en grå glimmerskifer som er spesielt sterk og lett lar seg bearbeide. Den er lett å spalte opp i tynne skiver. Skiferblokkenes størrelse begrenses av tversgående stikk. I enkelte soner det ble drevet var ikke skif- eren helt planskifrig. Endel spalteflater var pepret med granater. Dette kan forårsake at enkelte skiferplater til tekning ikke vil danne helt tette tak. Seks mann var sysselsatt i virksomheten (1940), derav to til hugning av skiferen. Omsetningen var god, man vant ikke å tilfredsstille etterspørselen.

Hatling, Harald , 1974

Skiferundersøkelser i Nordland, 1973.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/5;24 sider

Abstrakt:

I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er utført av NGU i Nordland fylke i 1973. I Susendalen i Hattfjelldal kommune ble 4 lokaliteter undersøkt med henblikk på å finne drivverdig skifer. De fire er Elsmoen, Solvang, Atterli og Bakli. Et område ved Solvang anbefales videre undersøkt. I første omgang foreslås avrøsking av løsmaterialer etter nærmere anvisning av NGU. I Fauske kommune omfattet undersøkelsen bl.a. deler av "Øvre Vågan skifer- gruppe" som Kistrandskiferen tilhører. Området ser så interessant ut at nærmere undersøkelser anbefales. Rana kommune: Utvalgte områder ved Langvatnet ble undersøkt på drivverdig skifer uten at det ble funnet noe som kunne anbefales for drift.

Hatling, Harald; Ryghaug, Per , 1975

Skiferundersøkelser i Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/4;32 sider

Abstrakt:

I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er ut- ført av NGU i Nordland fylke i 1974. Susendalen i Hattfjelldal; en større sone av meta-arkose som følger dalen fra Finnbakken SØ-over mot svenskegrensen ble kartlagt. Her er flere gamle brudd. Kartleggingen ble utført for å få en oversikt over mulige skiferpot- ensialer i dalen. Felt ved Valli ble detaljundersøkt. Feltet kan ikke av- vises før vurdering vurdering av skifer under løsmassene. Prøvebryting ved gården Solvang ble foretatt, og kvaliteten på skiferen og mengden synes å være tilstrekkelig til at en videre forsøksdrift anbefales. Skaiti, Saltdal; fortsettelsen av den skiferførende sonen som det er tatt ut skifer i, ble undersøkt for om mulig å finne et nytt skiferfelt. Rapporten konkluderer med at området straks ovenfor det gamle bruddet har drivverdig skifer, og at det etter forholdene ligger gunstig til for drift. Fauske; i et område SV for Botnaaga er det et lite felt med trolig bra ski- fer som stikker fram i dagen. For å undersøke feltet nærmere må området avdekkes. Videre må det foretas utsprengning og prøvebryting.

Brattli, B. , 2003

Valnesfjord. Berggrunnskart; Valnesfjord; 20291; 1:50 000; Foreløpig utgave plotteversjon

;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider

Feltprøver

Prøvenr. Prøvetype Diverse

1841605 Håndstykke

Prøvetaker: Rolv Dahl/...Lager: NGU/...Vekt(kg): 1

Kisstrandskifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grålig
	Fargespill:	Homogenitet:
	Litologi: Glimmerskifer	Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm)

		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
		Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Granat	Underordnet mineral (1-10%)
		Erts	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:	Glimmerskifer	Forvitringsfarge:
Æra:	Paleozoikum	Periode:
Genese:		Form:
Hovedtekstur:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :190 / 40

	Abstrakt:
	Rapporten gir en oversikt over 13 forekomster i Finnmark, 7 i Troms og 19 i Nordland, i alt 39 forekomster. Det gies relativt detaljerte geografiske, geologiske og tekniske beskrivelser av forekomstene.

	Abstrakt:
	Forkortet:Salten The region described is situated in Northern Norway between 67° and 67° 20' N