English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Forekomst 4611 - 601 Øvernes | |||||
(Objekt Id: 9456) (Sist oppdatert: 08.07.2021) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Vestland | Kommune: | Etne (4611) |
Kart 1:50000: | Etne (1214-2) | Kart 1:250000: | Sauda |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 337544 m. | Nord: | 6623539 m. |
Lengdegrad: | 6.1113870 | Breddegrad: | 59.7179650 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Grønnskifer | |
Murestein(Y/N): | Y |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Lokal betydning (reg. 28.02.2017) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 24.feb.2010 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Murestein | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Mørk grå | |
Fargespill: | Homogenitet: | ||
Litologi: Basalt | Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) |
Mineralogi: |
Biotitt | Hovedmineral (>10%) | ||
Kloritt | Hovedmineral (>10%) | ||
Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
Muskovitt | Hovedmineral (>10%) | ||
Feltspat | Hovedmineral (>10%) |
|
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1890 - 2007 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Diverse | |
2007 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Skånevikstrand Maskinstasjon A/S | |
5-7 mann sysselsatt 2010 |
Forekomstbergart |
Litologi: | Basalt | Forvitringsfarge: | ||
Genese: | Vulkansk | Form: | ||
Hovedtekstur: | Skifrig |
Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :315 / 70 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Bruddene er drevet av en rekke forskjellige personer og selskaper. Ved befaringen i 1977 drev grunneieren leilighetsvis drift som tilsammen utgjorde 1 årsverk på dette tidspunktet. Ved Etne kommune får vi opplyst (mars 2010) at Skånevik Maskinstasjon A/S nå driver bruddet og sysselsetter 5-7 mann her. I samarbeid med kommunen arbeider bedriften med å lage reguleringsplan for bruddområdet. Vegvesenet har planer om å legge riksveien (E134) i tunnell under bruddet for å unngå en farlig sving øst for bruddet samt å bedre inn- og utkjøringsforholdene til bruddet. Bergarten er en mørk grå til svart mikrokrystallin metabasalt (kornstørrelse <0,1 mm), med hovedmineralene muskovitt, biotitt, kloritt, kvarts og feltspat. Det skifrige partiet det er drevet på er ca. 35 m mektig. Kløven har lett for å "hoppe" samt at bergarten er sterkt oppsprukket, noe som gir småfallen skifer. Fra gammelt av ble det produsert takskifer herfra, mens dagens (mars 2010) produksjon baseres mest på murestein og forblendingsstein. 2014: Ved vår befaring var det ingen drift i bruddet. Sannsynligvis ikke lenge siden siste uttak idet div. maskinelt utstyr står igjen. |
Beliggenhet |
Bruddet ligger på NV-siden av Stordalsvatnet inntil riksveien. Veien til bruddet går 2-300 m bratt oppover lia til lokaliteten det sist er drevet på. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Ryghaug, Per , 1978 |
1560/11 B-1-13: Undersøkelser av bygningsstein i Hordaland. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11B;89 sider |
Abstrakt: | |
I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante. NGU vil anbefale en detalj- ert geologisk kartlegging av skifersonens forløp og en kvalitetsvurdering av denne. Videre har man anbefalt en oppfølging av skifersonen ved Austestad- Eikeland. Enkelte bruddområder er fortsatt i leilighetsvis smådrift, og trolig er dette den eneste driftsformen som i dag er lønnsom. Den dominerende del av fore- komstene blir imidlertid å betrakte som ikke drivverdige i dag. Flere av granittbruddene representerer tidligere brytning av båndete gneiser som ble benyttet til bygging av kaianlegg. Denne anvendelsesmåten er lite aktuell i dag og bergarten er mindre interessant som bygningsstein i dag. En grønnlig rød og rødlig granitt fra Hope på Reksteren fremtrer som inter- essant og bør undersøkes nærmere. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Kolderup, N.H.,1933: Bergen Museums Årbok Norges Land og Folk, Søndre Bergenhus Amt II |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||
1211601 | Håndstykke |
|
Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |