English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 4625 - 602 Seiholmen | |||||
(Objekt Id: 9467) (Sist oppdatert: 28.02.2017) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Vestland | Kommune: | Austevoll (4625) |
Kart 1:50000: | Austevoll (1115-2) | Kart 1:250000: | Bergen |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 | (Koordinatene IKKE bekreftet) |
Øst: | 288116 m. | Nord: | 6666977 m. |
Lengdegrad: | 5.1901170 | Breddegrad: | 60.0849160 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Granitt og andre størkningsbergarter | Ressursundertype: | Granitt | |
Murestein(Y/N): | N |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 24.feb.2010 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Klassifikasjon: | Farge: Grålig | ||
Fargespill: | Homogenitet: Middels god | ||
Litologi: | Kornstørrelse: |
Mineralogi: |
Feltspat | Hovedmineral (>10%) | ||
Kvarts | Hovedmineral (>10%) | ||
Glimmer | Hovedmineral (>10%) |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
- 1930 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Vestlandske Stenhuggeri |
Forekomstbergart |
Litologi: | Granitt | Forvitringsfarge: | ||
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: | Strukturløs |
Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Sammendrag |
Gammelt brudd i grå, fin- til middelskornet granitt. Gunstig oppsprekning i to vertikale retninger kombinert med gunstig benkning, men relativt små blokkstørrelser. Granitten inneholder mye xenolitter, som sees som linseformete biotittrike partier. |
Beskrivelse |
På nordøstsiden av holmen ligger et av de største bruddene som ble drevet av Vestlandske Steinhuggeri i dette området. Bruddhøyden er 10 m, bredden er 20 - 25 m og inndriften er 10 m. |
Brukseksempler |
Sokkel i Bergen Privatbank, Bergen Christian Mikkelsenstatuen, Bergen |
Historisk betydning |
Granitten har stor historisk betydning, da den ble brukt til mange formål i Bergen i begynnelsen av 1900-tallet. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Ryghaug, Per , 1978 |
1560/11 B-1-13: Undersøkelser av bygningsstein i Hordaland. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11B;89 sider |
Abstrakt: | |
I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante. NGU vil anbefale en detalj- ert geologisk kartlegging av skifersonens forløp og en kvalitetsvurdering av denne. Videre har man anbefalt en oppfølging av skifersonen ved Austestad- Eikeland. Enkelte bruddområder er fortsatt i leilighetsvis smådrift, og trolig er dette den eneste driftsformen som i dag er lønnsom. Den dominerende del av fore- komstene blir imidlertid å betrakte som ikke drivverdige i dag. Flere av granittbruddene representerer tidligere brytning av båndete gneiser som ble benyttet til bygging av kaianlegg. Denne anvendelsesmåten er lite aktuell i dag og bergarten er mindre interessant som bygningsstein i dag. En grønnlig rød og rødlig granitt fra Hope på Reksteren fremtrer som inter- essant og bør undersøkes nærmere. |
Faktaarket ble generert 24.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |