Norsk versjon | |||||
THE NATURAL STONE DATABASE | |||||
Occurence 4617 - 607 Hatlestrand | |||||
(Object Id: 9486) (Last updated: 12.02.2010) |
|
Location |
County: | Vestland | Municipality: | Kvinnherad (4617) |
Map 1:50000: | Varaldsøy (1215-2) | Map 1:250000: | Bergen |
Coordinate system: | EU89-UTM Zone 32 |
East: | 327164 m. | North: | 6660216 m. |
Longitude: | 5.8965960 | Latitude: | 60.0426400 |
Show on map |
|
Resource |
Resource Type: | Slate and schist | Resource Subtype: | Greenschist | |
Brickstone(Y/N): | N |
Importance |
Raw material meaning: | Little Importance (reg. 18.02.2015) |
Historical: | Yes , (Confirmed 31.mai.2001 by Tom Heldal) |
Resources and production |
Activity: | Stone quarrying | Reserves: | ||
Operating method: | Open pit mining | Historical production: |
Products |
Commercial Name | Product description |
Hatlestrand skifer | Classification: Cleaved slabs | Colour: Grayish green | |
Play of colours : | Uniformity: Medium good | ||
Lithology: Greenschist | Grain size: Fine - medium grained (<1mm - 3 mm) |
Mineralogy: |
Amphibole | Major mineral (>10%) | ||
Epidote | Major mineral (>10%) | ||
Chlorite | Major mineral (>10%) | ||
Quartz | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Plagioclase | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Calcite | Subordinate mineral (1-10%) | ||
Pyrite | Accessory mineral (<1%) |
Operations |
From - To | Activity | Comments | |
1700 - 1945 | Regular production | Driftsperiode angitt omtrentlig i henhold til lokale kilder. |
Deposit rock |
Lithology: | Weathering colour: | |||
Era: | Paleozoic | Period: | ||
Genesis: | Volcanic/metamorphic | Form: | Layer | |
Main texture: | Schistose |
Main grain size: | Medium grained (1-3 mm) | Main alteration: |
Strike/Dip: | Direction: | |||
Plunge: |
Stratigraphic classification of host rock |
Era: | Paleozoic | Period: |
Province: | Caledonides | |
Geotec.unit: | Hardangerfjord Nappe Complex | |
Tectonic complex: | ||
Igneous complex: |
Group: | Mundheimsgruppen | Formation: |
Information(s) in free text format |
Description |
På Hjortland samt på flere andre gårder i området (Hjortås, Eikeland og Havarås) ble det tatt ut takskifer til lokal bruk fra 1700-tallet og frem til 1945. Bergarten er en grønnskifer med noe ujevn spaltbarhet. Sonen ved Hjortland er 6 - 7 m mektig og tilnærmet flattliggende. Flere uttak finnes langs en distanse på ca. 100 meter. Skifersonen er sterkt oppsprukket, slik at kun små, uregelmessige heller kan fremstilles. Det opptrer også mye kvartslinser i den. I nordligste del av bruddområdet (rundt 60 meter vest for låven på gården Hjortland) finnes spor etter bakstehelleuttak. Forekomsten(e) antas ikke å ha noen økonomisk interesse i dag. |
Historical significance |
Spor etter bakstehelleuttak helt i nordligste del av forekomsten (5 buete groper rundt 0.5 meter høye). |
Location |
Forekomsten strekker seg fra rundt 50 meter nord-nordøst for Hjortlandtjønn og 100 meter mot nord. Den ligger i en vestvendt skråning. |
Bibliography: |
From NGU's Reference Archive: |
Helland, Amund , 1893 |
Tagskifere, heller og vekstene |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 pages |
Ryghaug, Per , 1978 |
1560/11 B-1-13: Undersøkelser av bygningsstein i Hordaland. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11B;89 pages |
Abstract: | |
I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante. NGU vil anbefale en detalj- ert geologisk kartlegging av skifersonens forløp og en kvalitetsvurdering av denne. Videre har man anbefalt en oppfølging av skifersonen ved Austestad- Eikeland. Enkelte bruddområder er fortsatt i leilighetsvis smådrift, og trolig er dette den eneste driftsformen som i dag er lønnsom. Den dominerende del av fore- komstene blir imidlertid å betrakte som ikke drivverdige i dag. Flere av granittbruddene representerer tidligere brytning av båndete gneiser som ble benyttet til bygging av kaianlegg. Denne anvendelsesmåten er lite aktuell i dag og bergarten er mindre interessant som bygningsstein i dag. En grønnlig rød og rødlig granitt fra Hope på Reksteren fremtrer som inter- essant og bør undersøkes nærmere. |
The fact sheet was created on 29.03.2024 |
Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Geological Survey of Norway |