(Sist oppdatert: 12.02.2010)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 4617 - 607 Hatlestrand | |||||
| (Objekt Id: 9486) (Sist oppdatert: 12.02.2010) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Vestland | Kommune: | Kvinnherad (4617) |
| Kart 1:50000: | Varaldsøy (1215-2) | Kart 1:250000: | Bergen |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 327164 m. | Nord: | 6660216 m. |
| Lengdegrad: | 5.8965960 | Breddegrad: | 60.0426400 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Grønnskifer | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 31.mai.2001 av Tom Heldal) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Hatlestrand skifer | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Grågrønn | |
| Fargespill: | Homogenitet: Middels god | ||
| Litologi: Grønnskifer | Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
Mineralogi: |
| Amfibol | Hovedmineral (>10%) | ||
| Epidot | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kloritt | Hovedmineral (>10%) | ||
| Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Plagioklas | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1700 - 1945 | Regulær drift | Driftsperiode angitt omtrentlig i henhold til lokale kilder. |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Vulkanks/metamorf | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Skifrig |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Hardangerfjorddekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Mundheimsgruppen | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| På Hjortland samt på flere andre gårder i området (Hjortås, Eikeland og Havarås) ble det tatt ut takskifer til lokal bruk fra 1700-tallet og frem til 1945. Bergarten er en grønnskifer med noe ujevn spaltbarhet. Sonen ved Hjortland er 6 - 7 m mektig og tilnærmet flattliggende. Flere uttak finnes langs en distanse på ca. 100 meter. Skifersonen er sterkt oppsprukket, slik at kun små, uregelmessige heller kan fremstilles. Det opptrer også mye kvartslinser i den. I nordligste del av bruddområdet (rundt 60 meter vest for låven på gården Hjortland) finnes spor etter bakstehelleuttak. Forekomsten(e) antas ikke å ha noen økonomisk interesse i dag. |
| Historisk betydning |
| Spor etter bakstehelleuttak helt i nordligste del av forekomsten (5 buete groper rundt 0.5 meter høye). |
| Beliggenhet |
| Forekomsten strekker seg fra rundt 50 meter nord-nordøst for Hjortlandtjønn og 100 meter mot nord. Den ligger i en vestvendt skråning. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Helland, Amund , 1893 |
| Tagskifere, heller og vekstene |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 sider |
| Ryghaug, Per , 1978 |
| 1560/11 B-1-13: Undersøkelser av bygningsstein i Hordaland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11B;89 sider |
| Abstrakt: | |
| I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante. NGU vil anbefale en detalj- ert geologisk kartlegging av skifersonens forløp og en kvalitetsvurdering av denne. Videre har man anbefalt en oppfølging av skifersonen ved Austestad- Eikeland. Enkelte bruddområder er fortsatt i leilighetsvis smådrift, og trolig er dette den eneste driftsformen som i dag er lønnsom. Den dominerende del av fore- komstene blir imidlertid å betrakte som ikke drivverdige i dag. Flere av granittbruddene representerer tidligere brytning av båndete gneiser som ble benyttet til bygging av kaianlegg. Denne anvendelsesmåten er lite aktuell i dag og bergarten er mindre interessant som bygningsstein i dag. En grønnlig rød og rødlig granitt fra Hope på Reksteren fremtrer som inter- essant og bør undersøkes nærmere. |
| Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |