English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 4620 - 602 Vassfjøra
	(Objekt Id: 9527) (Sist oppdatert: 03.03.2010)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

		Klassifikasjon:	Farge: Grålig
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse:

Mineralogi:

		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Glimmer	Hovedmineral (>10%)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1902 - 1910	Regulær drift

Forekomstbergart

	Litologi:	Kvartsskifer	Forvitringsfarge:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bruddet ved fjellet Vassfjøra ligger på ca. 1200 m.o.h. Arth. o. Poulsen befarte bruddet i 1949 og utelukker regulær drift på grunn av beliggenhet og uregelmessig opptreden.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Ryghaug, Per , 1978

	1560/11 B-1-13: Undersøkelser av bygningsstein i Hordaland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/11B;89 sider

Abstrakt:

I forbindelse med NGU's Vestlandsprogram, hvor en er igang med registrer- inger og undersøkelser av forekomster av malmer, industrielle mineraler og byggeråstoffer, befarte man i 1977 tilsammen 29 skifer-forekomster og 8 granittforekomster fordelt over 13 kommuner i Hordaland fylke. Blant de undersøkte forekomstene av skifer skilte Solesnes skiferbrudd i Jondal kommune seg ut som det mest interessante. NGU vil anbefale en detalj- ert geologisk kartlegging av skifersonens forløp og en kvalitetsvurdering av denne. Videre har man anbefalt en oppfølging av skifersonen ved Austestad- Eikeland. Enkelte bruddområder er fortsatt i leilighetsvis smådrift, og trolig er dette den eneste driftsformen som i dag er lønnsom. Den dominerende del av fore- komstene blir imidlertid å betrakte som ikke drivverdige i dag. Flere av granittbruddene representerer tidligere brytning av båndete gneiser som ble benyttet til bygging av kaianlegg. Denne anvendelsesmåten er lite aktuell i dag og bergarten er mindre interessant som bygningsstein i dag. En grønnlig rød og rødlig granitt fra Hope på Reksteren fremtrer som inter- essant og bør undersøkes nærmere.

Helland, Amund , 1893

	Tagskifere, heller og vekstene

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 sider

Bjørlykke, Knut O. , 1905

	Det centrale Norges fjeldbygning

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.39;595 sider

Abstrakt:

Forkortet: By Central Norway is here meant the three great valleys Østerdal, Gudbrandsdal and Valdres with their surroundings. In the district around lake Mjøsa there are opportunities for studying the differnt characteristics of the structure of the earth's crust in the different kinds of soft rocks which the Silurian etages or groups of strata consist and in the thicker and harder beds of sand- stone and sparagmite; in the former the foldings are characteristic, in the latter fracture planes or faults; inversion are common, but the greater overthrusts have not been detected (p.31). The pre-Cambrian strata in the Mjøsa district consist of the following divisions from above: (Ollenellus shales)/ Quartz-sandstone-goup/. The light (colored) Sparagmite with conglomerate./Birikalk (limestone)/Biri.conglomerate/.The Dark Sparagmite and shales.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Merckoll, H.,1939: NGU-BA Rapport 5626

Mercoll, H.,1948: NGU-BA Rapport 5073

Poulsen, A.O.,1949: NGU-BA Rapport 5159

Helland,A.,1921: Norges land og folk, XII. Søndre Bergenhus Amt II

Vestlanske Bergmesterembete, 1939: NGU Rapport 5076

Aurdal, H.,1974: NGU-BA Rapport 6661

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse