Norsk versjon
THE NATURAL STONE DATABASE
Deposit 4621 - 614 Nordheim
(Object Id: 9534)
(Last updated: 10.03.2020)

Location
County: Vestland Municipality: Voss (4621)
Map 1:50000: Voss (1316-3) Map 1:250000: Odda
Coordinate system: EU89-UTM Zone 32
East: 363991 m. North: 6729271 m.
Longitude: 6.5102360 Latitude: 60.6759560
Show on map

Resource
Resource Type: Slate and schist Resource Subtype: Quartzitic flagstone
Brickstone(Y/N): Y
Importance
Raw material meaning: Regional Importance (reg. 28.02.2017)
Historical: Yes , (Confirmed 15.feb.2010 by Leif Furuhaug)

Resources and production
Activity: Stone quarrying Reserves:
Operating method: Open pit mining Historical production:


Products
Commercial Name Product description
Vossaskifer Classification: Cleaved slabs Colour: Gray
Play of colours : Uniformity: Medium good
Lithology: Quartzschist Grain size: Fine - medium grained (<1mm - 3 mm)

Mineralogy:
Feldspar Major mineral (>10%)
Muscovite Major mineral (>10%)
Quartz Major mineral (>10%)
Opaque Subordinate mineral (1-10%)
Epidote Subordinate mineral (1-10%)
Calcite Subordinate mineral (1-10%)

Photo no. 1 showing Naturflate"

Operations
From - To Activity Comments
1890 Regular production Company/Institution :Voss Stein AS

Deposit rock
Lithology: Quartzschist Weathering colour: Gray
Era: Proterozoic Period:
Genesis: Sedimentary/metamorphic Form: Layer
Main texture: Schistose
Main grain size: Fine - medium grained (<1mm - 3 mm) Main alteration:
Strike/Dip: Direction:
Plunge:
Stratigraphic classification of host rock
Era: Proterozoic Period:
Province:
Geotec.unit:
Tectonic complex: Vossagekkekompleks
Igneous complex:
Group: Kvitenosgruppen Formation:

Structures
Location: Type: Orientation(360 gr.): Relation to min.:
Not defined Schistosity

Information(s) in free text format
Description
Skiferdriften ved Nordheim - Kyte startet allerede før 1900. Det er sammenhengende brudd i 1250 m lengde i NV - SØ retning. Bruddveggen er lodrett og tildels over 40 m høy. Den drivverdige skiferen opptrer i soner, som for det meste er mellom 1 - 5 m tykk. Disse sonene kalles lokalt "gårer". De har hvert sitt navn og kan ofte følges over lange strekninger. Mellom dem opptrer ikke brukbar skifer som kalles "harkafjell". Et markert trekk i bruddveggen er den såkalte "Harkablåen" eller "Rotablåen" som er en sone av grønn amfibolitt. Denne kan følges sammenhengende i en lengde på 800 m og ligger i øvre del av bruddveggen. Tykkelsen er mellom 3 - 6 m. Spredt i bergarten finnes endel kvartsutblomstringer som reduserer utnyttelsesgraden av skifer. Skiferen er tradisjonelt drevet av de såkalte benkedrivere, som leide en skiferbenk av grunneieren. I begynnelsen av 1920-åra arbeidet omkring 250 mann i skiferbrudden. I Nordheim - Kyte området driver idag (2004) 6 - 7 mann. Hovedproblemet for lønnsom drift, er det raskt økende overfjell som må fjernes. April 2009: 3 mann livnærer seg av skiferdrift her i dag. Det aller meste som produseres er takskifer, men en liten del er murestein
Examples
Tradisjonelt er Vosseskiferen hovedsakelig benyttet til tak - skiferen har vist seg å være godt egnet og holdbar til det formålet. I den senere tiden har takskiferproduksjonen gått ned, mens produksjon av tørrmurstein og forblendingsstein har økt.
Historical significance
Vosseskiferen er et svært viktig historisk steinmateriale på Vestlandet, særlig til taktekking.
Location
Bruddene ligger NØ for Nordheimsgårdene og avstanden ned til Voss sentrum er mellom 6 - 7 km.

Photo(s) from the Deposit area:
Photo no. 1 showing Voss jernbanestasjon 1903"
Photo no. 2 showing Norheim skiferbrudd ca. 1900"
Photo no. 3 showing Norheim skiferbrudd"
Photo no. 4 showing Løpestreng for skifertransport fra bruddet"
Photo no. 5 showing Bruddveggen i dag (2014)"

Bibliography:
From NGU's Reference Archive:
Kvale, A.; Ingdahl, S.E. , 1985
Voss. Berggrunnskart; Voss; 13163; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Kvale, Anders , 1977
De geologiske forhold ved skiferbruddene på Voss
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6662;11 pages
Abstract:
Vosseskiferen er en lys, finkornet kvartsskifer. Den drivverdige skiferen opptrer i soner, som er fra 1-5 m tykke. Rapporten konsentrerer seg om en eventuell intensivering av driften i området Nedkvitne-Kyte. Videre drift kan bare vanskeliggjøres av a. Steile sprekkesoner, b.Større partier med kvarts i bånd og årer. Reservene er gode for mange års drift såfremt a eller b ikke opptrer. Til slutt foreslås fire punkter for videre under- søkelser.

Kvale, Anders , 1941
Petrografisk-tektoniske undersøkelser i fjellkjeden mellom Bergens-buene og Voss
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.21 (2-3);191-198 pages
Abstract:
Det undersøkte område utgjør gradteig B 33 Aust, Bergsdalen, som ligger øst for gradteig Bergen. Her møtes bergens-buene, foldningsgrøften og den sydlige del av den såkalte nordvesttavle, som tidligere blev ansett for grunnfjell.

Kvale, Anders , 1977
Skiferbruddene på Norheim-Kyte, Voss
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6660;28 pages
Abstract:
Rapporten er en omfattende beskrivelse av observasjoner av forholdet mellom skifer og harkafjell (ubrukelig pga. kvartsårer) i 17 profiler i området. Mulighetene for funn av mer drivverdig skifer synes gode, men det kreves grundigere arbeid og detaljkart. Løsmasser må fjernes i deler av området før eventuell drift.

Lund, Bjørn , 1992
Undersøkelse av skifer i Voss
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.92.175;15 pages
Abstract:
Tre steder for skiferuttak er spesielt undersøkt: Nordheim - Kyte, Vetlehagen og Møn. Det er utført mineralogiske undersøkelser som viser at glimmeret ikke alltid opptrer slik at vi får slette spalteflater. Det er videre gjort en vurdering av den totale sonemektigheten og kvaliteten av denne sammenstilt i tektono-stratigrafiske søyler. Skiferpotensialet i de forskjellige feltene er vurdert med tanke på drift/fortsatt drift.

Meling, Birger , 1963
Skiferdrift på Voss
;Industrikonsulent AS;TIDSSKRIFTARTIKKEL
Abstract:
Brev/rapport frå Industrikonsulent AS

Olsen, Einar , 1960
Rapport vedrørende undersøkelser ved Voss Skiferbrudd A/S, Friar- fjord.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6151;23 pages
Abstract:
Forekomster: 2108 Hammernes 35 4980 78197 2109 Heimdal 35 4970 78180 Bergarten er en svart leirskifer med strøkretning NØ og 54 grader fall mot SØ. Innimellom skiferlagene finnes gråberglag med mektigheter fra noen få cm. til opptil 2 m. Overdekning finnes omtrent ikke, og dagfjellet er sterkt forvitret. Erfaringen har vist at det kan regnes med fra 2 til 5 meters ubrukbart fjell i toppen av skifergangen. Brytningsmetoden har vært inn- driving av skjæringer som bakerst er begrenset av tverrslag. Arbeidslagene består av 3-4 mann som har hvert sitt tverrslag. Forekomsten bør med fordel kunne drives som gruvedrift. Muligheten for å oppnå en lønnsom drift ved Voss Skiferbrudd A/S må sies å være til stede under forutsetning av at rasjonalisering planlegges og gjennomføres nøye.

Vasshaug, Albert , 1960
Betenkning vedrørende A/S Voss Skiferbrudd, Friarfjord, Lebesby, Finnmark fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5912;7 pages
Abstract:
Forekomster: 2108 Hammernes 35 4980 78199 2109 Heimdal 35 4969 78179 Rapporten inneholder resultater fra studier av driften i A/S Voss skifer- brudd, Friarfjord. Mengden av fjellet fordeler seg slik: 54.16 % gråberg, 17.50 % dagfjell, 28.34 % nyttbart skiferfjell. Utnyttelsesgraden er på ca. 8 %. De oppfarte skiferpartier i Friarfjord er meget små og vil ikke gi grunnlag for noen langvarig drift. Tilgangen på nyttbare skiferfelt ser ut til å være meget stor. Av økonomiske hensyn er en større bryting ønskelig. På de områder hvor bryting blir aktuelt, bør minst 5 m av alt overfjell fjernes. En stoll for undersøkelse av skiferen i et lavere nivå enn det hittil benyttede er ønskelig. Det tas sikte på å tilrettelegge brudd for en arbeidsstokk på 30 mann. Undersøkelsesarbeider og delvis oppfaringsarbeider fortsetter i feltet etter at den regulære produksjon er satt igang. I takt med selve brytingen må sagindustrien utvikles. En må sette igang en rekke eksperimenter på det tekniske område, og da særlig på brytingen og den videre behandling av rå- stoffet, for å få en større utvinningsprosent. Helleproduksjon prioriteres.


The fact sheet was created on 22.01.2022

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2022 Geological Survey of Norway