English version
NATURSTEINSDATABASEN
Forekomst 4621 - 614 Nordheim
(Objekt Id: 9534)
(Sist oppdatert: 10.03.2020)

Lokalisering
Fylke: Vestland Kommune: Voss (4621)
Kart 1:50000: Voss (1316-3) Kart 1:250000: Odda
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 363991 m. Nord: 6729271 m.
Lengdegrad: 6.5102360 Breddegrad: 60.6759560
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Skifer og hellestein Ressursundertype: Kvartsittskifer
Murestein(Y/N): Y
Betydning
Råstoffbetydning: Regional betydning (reg. 28.02.2017)
Historisk: Ja , (Stadfestet 15.feb.2010 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Vossaskifer Klassifikasjon: Klyvde plater Farge: Grå
Fargespill: Homogenitet: Middels god
Litologi: Kvartsskifer Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:
Feltspat Hovedmineral (>10%)
Muskovitt Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Erts Underordnet mineral (1-10%)
Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)

Foto nr. 1 viser "Naturflate"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1890 Regulær drift Selskap/Institusjon:Voss Stein AS

Forekomstbergart
Litologi: Kvartsskifer Forvitringsfarge: Grå
Æra: Proterozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Skifrig
Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex: Vossagekkekompleks
Intrusivt komplex:
Gruppe: Kvitenosgruppen Formasjon:

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Skifrighet

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Skiferdriften ved Nordheim - Kyte startet allerede før 1900. Det er sammenhengende brudd i 1250 m lengde i NV - SØ retning. Bruddveggen er lodrett og tildels over 40 m høy. Den drivverdige skiferen opptrer i soner, som for det meste er mellom 1 - 5 m tykk. Disse sonene kalles lokalt "gårer". De har hvert sitt navn og kan ofte følges over lange strekninger. Mellom dem opptrer ikke brukbar skifer som kalles "harkafjell". Et markert trekk i bruddveggen er den såkalte "Harkablåen" eller "Rotablåen" som er en sone av grønn amfibolitt. Denne kan følges sammenhengende i en lengde på 800 m og ligger i øvre del av bruddveggen. Tykkelsen er mellom 3 - 6 m. Spredt i bergarten finnes endel kvartsutblomstringer som reduserer utnyttelsesgraden av skifer. Skiferen er tradisjonelt drevet av de såkalte benkedrivere, som leide en skiferbenk av grunneieren. I begynnelsen av 1920-åra arbeidet omkring 250 mann i skiferbrudden. I Nordheim - Kyte området driver idag (2004) 6 - 7 mann. Hovedproblemet for lønnsom drift, er det raskt økende overfjell som må fjernes. April 2009: 3 mann livnærer seg av skiferdrift her i dag. Det aller meste som produseres er takskifer, men en liten del er murestein
Brukseksempler
Tradisjonelt er Vosseskiferen hovedsakelig benyttet til tak - skiferen har vist seg å være godt egnet og holdbar til det formålet. I den senere tiden har takskiferproduksjonen gått ned, mens produksjon av tørrmurstein og forblendingsstein har økt.
Historisk betydning
Vosseskiferen er et svært viktig historisk steinmateriale på Vestlandet, særlig til taktekking.
Beliggenhet
Bruddene ligger NØ for Nordheimsgårdene og avstanden ned til Voss sentrum er mellom 6 - 7 km.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Voss jernbanestasjon 1903"
Foto nr. 2 viser "Norheim skiferbrudd ca. 1900"
Foto nr. 3 viser "Norheim skiferbrudd"
Foto nr. 4 viser "Løpestreng for skifertransport fra bruddet"
Foto nr. 5 viser "Bruddveggen i dag (2014)"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Kvale, A.; Ingdahl, S.E. , 1985
Voss. Berggrunnskart; Voss; 13163; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Kvale, Anders , 1977
De geologiske forhold ved skiferbruddene på Voss
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6662;11 sider
Abstrakt:
Vosseskiferen er en lys, finkornet kvartsskifer. Den drivverdige skiferen opptrer i soner, som er fra 1-5 m tykke. Rapporten konsentrerer seg om en eventuell intensivering av driften i området Nedkvitne-Kyte. Videre drift kan bare vanskeliggjøres av a. Steile sprekkesoner, b.Større partier med kvarts i bånd og årer. Reservene er gode for mange års drift såfremt a eller b ikke opptrer. Til slutt foreslås fire punkter for videre under- søkelser.

Kvale, Anders , 1941
Petrografisk-tektoniske undersøkelser i fjellkjeden mellom Bergens-buene og Voss
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.21 (2-3);191-198 sider
Abstrakt:
Det undersøkte område utgjør gradteig B 33 Aust, Bergsdalen, som ligger øst for gradteig Bergen. Her møtes bergens-buene, foldningsgrøften og den sydlige del av den såkalte nordvesttavle, som tidligere blev ansett for grunnfjell.

Kvale, Anders , 1977
Skiferbruddene på Norheim-Kyte, Voss
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6660;28 sider
Abstrakt:
Rapporten er en omfattende beskrivelse av observasjoner av forholdet mellom skifer og harkafjell (ubrukelig pga. kvartsårer) i 17 profiler i området. Mulighetene for funn av mer drivverdig skifer synes gode, men det kreves grundigere arbeid og detaljkart. Løsmasser må fjernes i deler av området før eventuell drift.

Lund, Bjørn , 1992
Undersøkelse av skifer i Voss
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.92.175;15 sider
Abstrakt:
Tre steder for skiferuttak er spesielt undersøkt: Nordheim - Kyte, Vetlehagen og Møn. Det er utført mineralogiske undersøkelser som viser at glimmeret ikke alltid opptrer slik at vi får slette spalteflater. Det er videre gjort en vurdering av den totale sonemektigheten og kvaliteten av denne sammenstilt i tektono-stratigrafiske søyler. Skiferpotensialet i de forskjellige feltene er vurdert med tanke på drift/fortsatt drift.

Meling, Birger , 1963
Skiferdrift på Voss
;Industrikonsulent AS;TIDSSKRIFTARTIKKEL
Abstrakt:
Brev/rapport frå Industrikonsulent AS

Olsen, Einar , 1960
Rapport vedrørende undersøkelser ved Voss Skiferbrudd A/S, Friar- fjord.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6151;23 sider
Abstrakt:
Forekomster: 2108 Hammernes 35 4980 78197 2109 Heimdal 35 4970 78180 Bergarten er en svart leirskifer med strøkretning NØ og 54 grader fall mot SØ. Innimellom skiferlagene finnes gråberglag med mektigheter fra noen få cm. til opptil 2 m. Overdekning finnes omtrent ikke, og dagfjellet er sterkt forvitret. Erfaringen har vist at det kan regnes med fra 2 til 5 meters ubrukbart fjell i toppen av skifergangen. Brytningsmetoden har vært inn- driving av skjæringer som bakerst er begrenset av tverrslag. Arbeidslagene består av 3-4 mann som har hvert sitt tverrslag. Forekomsten bør med fordel kunne drives som gruvedrift. Muligheten for å oppnå en lønnsom drift ved Voss Skiferbrudd A/S må sies å være til stede under forutsetning av at rasjonalisering planlegges og gjennomføres nøye.

Vasshaug, Albert , 1960
Betenkning vedrørende A/S Voss Skiferbrudd, Friarfjord, Lebesby, Finnmark fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5912;7 sider
Abstrakt:
Forekomster: 2108 Hammernes 35 4980 78199 2109 Heimdal 35 4969 78179 Rapporten inneholder resultater fra studier av driften i A/S Voss skifer- brudd, Friarfjord. Mengden av fjellet fordeler seg slik: 54.16 % gråberg, 17.50 % dagfjell, 28.34 % nyttbart skiferfjell. Utnyttelsesgraden er på ca. 8 %. De oppfarte skiferpartier i Friarfjord er meget små og vil ikke gi grunnlag for noen langvarig drift. Tilgangen på nyttbare skiferfelt ser ut til å være meget stor. Av økonomiske hensyn er en større bryting ønskelig. På de områder hvor bryting blir aktuelt, bør minst 5 m av alt overfjell fjernes. En stoll for undersøkelse av skiferen i et lavere nivå enn det hittil benyttede er ønskelig. Det tas sikte på å tilrettelegge brudd for en arbeidsstokk på 30 mann. Undersøkelsesarbeider og delvis oppfaringsarbeider fortsetter i feltet etter at den regulære produksjon er satt igang. I takt med selve brytingen må sagindustrien utvikles. En må sette igang en rekke eksperimenter på det tekniske område, og da særlig på brytingen og den videre behandling av rå- stoffet, for å få en større utvinningsprosent. Helleproduksjon prioriteres.


Faktaarket ble generert 17.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse