English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Forekomst 4618 - 601 Kvernuri
	(Objekt Id: 9535) (Sist oppdatert: 28.02.2017)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Hardangerskifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Mørk grå
		Fargespill:	Homogenitet: Middels god
		Litologi: Glimmerskifer	Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:

		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Epidot	Underordnet mineral (1-10%)
		Kloritt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Granat	Aksessorisk mineral (<1%)
		Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
		Erts	Aksessorisk mineral (<1%)
		Klinozoisitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Naturflate"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1421 - 1960	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Diverse
	1965 - 1965	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1978 - 1978	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1994	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Hardangerskifer AS

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Metamorfogen	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	310 / 20	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:	Bergsdalsdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :270 / 30

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Skiferdriften i Jondal er Norges eldste; skriftlige kilder viser til at det var drift allerede i 1421. Den første perioden var imidlertid hovedproduktene kvernstein og baksteheller. Senere endret dette seg, og produksjonen av "regulære" skiferprodukter, slik som takheller, belegningsheller, trinn og i tillegg tørrmurstein tok seg opp. Driften nådde sitt største nivå i 1875; da ble det produsert 35000 små og store takheller og 15000 platningsheller. På det meste arbeidet 150 mann i bruddene. I tiden rundt første verdenskrig gikk driften ned, og lå på et lavt nivå til godt ut i 1960-årene. Mellom dette og 1994 var driften nedlagt eller foregikk i begrensete perioder. I 1994 startet Hardangerskifer AS opp, og har siden øket produksjonen gradvis. I dag er det murestein som er det viktigste produktet. Tradisjonelle heller leveres i mindre omfang, men er blant annet viktig i restaureringsprosjekter og andre tilfeller hvor tradisjonelle skifermaterialer er ønsket. i 2000 ble det produsert rundt 20.000 tonn med murestein. Forekomsten strekker seg som et belte fra sjøen og opp til toppen av åsen ved Jonshorn. Det har fra gammelt av vært drevet skifer i små brudd langs hele sonens utstrekning. Mektigheten og tilgjengeligheten til skifersonen er best midtveis i skråningen, hvor dagens brudd er lokalisert. De nedre deler av skifersonen består av hellefjell, egnet til produksjon av takplater og belegningsheller. Over dette følger mursteinsfjell. Totalt er det snakk om 15-20 meters mektighet på sonen. Hardangerskiferen er en mørk, nesten sort, glimmerskifer, med spredte hvite til rosa "øyne" av feltspat. Hellefjellet er mest rikt på glimmer, mens mursteinsfjellet er mer kvartsrikt med større avstand mellom kløvsjiktene. Forekomstens fremtidige potensiale ligger først og fremst i de midtre deler - nær dagens brudd. I de nedre delene er terrenget og overfjell problematisk, og deler av dette området er klassifisert som kulturminnevern. I de øvre deler av forekomsten (ved Jonshorn), finnes en ca. 5 meter sone med helleskifer, men lite mursteinskvalitet og for øvrig svært tungkløvd, glimmerrik skifer. Reserver av hellefjell er totalt sett begrenset, noe bedre mht. mursteinsfjell.

Brukseksempler

Hardagnerskiferen har tradisjonelt vært benyttet til takheller, belegningsstein og murestein. Skiferen er seig og holdbar, og særdeles god til heller. Fra gammelt av er skiferen i stor grad benyttet til fortau i Bergen. I nyere tid er Hardangerskiferen brukt i en rekke uteanlegg på Vestlandet, som tørrmur, platting, trinn og heller.

Historisk betydning

I området finnes spor etter skiferdrift over mer enn 600 år, og deler av bruddområdene er vernet.

Beliggenhet

Forekomsten ligger ca. 1 km sydvest for Solesnes i Jondal kommune, i en nordvendt åsside. Adkomst fra grusveg.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Tørrmur og trinn" Foto nr. 2 viser "Tørrmuring" Foto nr. 3 viser "Skiferbruddet" Foto nr. 4 viser "Oversiktsbilde fra vestsida av fjorden"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Helland, Amund , 1893

	Tagskifere, heller og vekstene

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.10;1-178 sider

Gvein, Øyvind , 1965

	Geologisk undersøkelse av skifer i Jondalen, Hardanger, Hordaland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.660;11 sider

Abstrakt:

Befaringen er foretatt i oppdrag for A/S Vigsnes Kobberverk. Skiferforekomsten i åsdraget på nordsiden av Jonshornet i Jondalen har vært intens drevet. I området vest for A på kartet i rapporten er feltet sterkt tilskrotet, og det er lite trolig at en kan sette denne del i lønnsom drift igjen. Opprenskningsarbeid i den bratte lia nær sjøen vanskeliggjøres ved at det er lagt ny vei langs sjøkanten. Nord for A-merket er forholdene noe bedre, selv om det også her er mye skrot. For å gjenoppta driften må det renskes opp i de gamle brudd, slik at man kan få utnyttet den del av skiferen som står i bunnen av bruddene. En må imidlertid være oppmerksom på at den gjenværende skifer her vesentlig er 3-5 cm tykke heller. Videre må overfjell fjernes slik at en skaffer seg nytt angrepspunkt på toppen av skifersonen. Det er vanskelig å preferere noe felt langs denne del av skifersonen, men ved B på kartet i rapporten er det åpenbart lettest å gjenoppta drift på de gamle paller. Skiferen i platået på sydvestsiden av Jonshornet er et åpent spørsmål. For drift her må bygges 1.5 km vei, men før veianlegg kan komme på tale, må fore- komsten avrøskes og prøvedrives.

Mikalsen, Trygve , 1979

	Geologisk ressurskartlegging av skifer i Solesnes og Urhelle i Jondal kommune, Hordaland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1560/18;11 sider

Abstrakt:

Et ca. 4 km2 stort område ved Solesnes i Hardangerfjorden er blitt geologisk kartlagt. Innenfor en blastomylonittisk gneis opptrer en 10 m mektig og utholdende sone med en mørk, pen og glimmerrik skifer. Store deler av skifersonen er utdrevet og nedskrotet, men en har likevel fått påvist et nytt område med skifer mellom Stølshelleberg og Jonahorn. Dette området er ca. 200 m langt, med antatt lite overfjell, og er foreslått undersøkt nærmere ved prøverøsking eller begrenset prøvedrift.

Lund, Bjørn , 1989

	Skiferundersøkelser i Solesnes.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.89.033;9 sider

	Abstrakt:
	Det er uført prøvetaking, spalteforsøk og kvalitetsbedømming av skifer innenfor et begrenset område ved Solesnes i Hardanger. Påvist skifersone er ca. 5 m, men mye overfjell er et problem. Et forslag til videre fremdrift er skissert.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	1227601	Håndstykke	Prøvetaker: Leif Furuhaug/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 1

Navn på lokalitet: Kvernuri

(Objekt Id: 13153 601,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Vestland

Kommune:

Ullensvang (4618)

Kart 1:50000:

Jondal (1315-4)

Kart 1:250000:

Odda

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

(Koordinatene IKKE bekreftet)

Øst:

348649 m.

Nord:

6688130 m.

Lengdegrad:

6.2610650

Breddegrad:

60.3014770

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Skifer og hellestein	Ressursundertype:	Glimmerskifer
			Murestein(Y/N):

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Hardangerskifer	Klassifikasjon:	Farge:
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Aktivt brudd som drives av Hardangerskifer AS. Bruddet har vært i virksomhet siden 1994. Hoveddelen av produksjonen er stein til tørrmuring.

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse