(Sist oppdatert: 22.06.2023)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 3203 - 601 Gleinåsen | |||||
| (Objekt Id: 9639) (Sist oppdatert: 22.06.2023) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Akershus | Kommune: | Asker (3203) |
| Kart 1:50000: | Drøbak (1814-2) | Kart 1:250000: | Oslo |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 579465 m. | Nord: | 6624280 m. |
| Lengdegrad: | 10.4140380 | Breddegrad: | 59.7487710 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Granitt og andre størkningsbergarter | Ressursundertype: | Granitt | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 16.feb.2010 av Leif Furuhaug) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Røykengranitt | Klassifikasjon: blokker | Farge: Rød | |
| Fargespill: | Homogenitet: | ||
| Litologi: Granitt | Kornstørrelse: Grovkornet (>3 mm) |
|
Forekomstbergart |
| Litologi: | Granitt | Forvitringsfarge: | Rød | |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Perm | |
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: |
| Kornstørrelse: | Grovkornet (>3 mm) | Hovedomvandling: | saussurittisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Osloregionen | |
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: | Drammensbatolitten |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| her har vært tatt ut betydelige mengder stein, i en bergart som må sies å være usedvanlig massiv og homogen. Benkingen er fra 2-4 meter og vertikal oppsprekking 6-7 meter. På nordsiden av Gleinåsen har det vært brudt over en avstand på 250 meter. Det er endel bebyggelse rundt Gleinåsen og på toppen står det en radiomast. Sannsynligvis gjør dette at muligehtene for ny drift er små, selv om bergarten i utgangspunket burde være god nok. |
| Beliggenhet |
| Et nedlagt brudd som ligger ca. 500 meter sydvest for Vang gård. Adkomst skjer via en jordbruksvei over et jorde. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Gautneb, Håvard , 2002 |
| Natursteinsmuligheter i Drammensgranitten, sammendrag av eldre og nyere undersøkelser |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.105;18 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten gir en oversikt over tidligere og nåværende produksjonsområder for Drammengarnitt. I tillegg er potensielle nye forekomstområder beskrevet. De historiske bruddområdene ved Hyggen, Svelvik og ved Strømsgodset ligger i dag innenfor eller nært opptil bebygde områder slik at ny drift ikke er interessant. De gamle bruddområdene lå også der hvor oppsprekking ga lettest mulig håndterbar blokk, mens man i dag ønsker steinen så massiv og homogen som mulig. To områder ansees for å være spesielt interessante hvis det skal anlegges et nytt driftsområde: Ved Rødbykollen sørøst for Klokkarstua og ved Auke gård sør for Svelvik. I disse områdene har bergarten en bedre massivitet og homogenitet enn det som i dag er i produksjon. Imidlertid er tekstur og farge såpass annerledes sammenlignet med dagens prdukt fra Høgåsen at disse ikke kan blandes. Potensielle områder for drift av Drammensgranitt er kartlagt og avgrenset slik at dataene er egnet for kommunal og fylkeskommunal arealplanlegging. |
| Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1996 |
| Natursteinsforekomster i Buskerud |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.047;78 sider |
| Abstrakt: | |
| Natursteinspotensialet i Buskerud ble undersøkt gjennom feltbefaringer og kartlegging i 1994 og 1995. Blokkuttak på noen forekomster ble gjort høsten 1995. Med stor sannsynlighet kan påpekes at det er få forekomster i Buskerud som peker seg ut som intressante natursteinsobjekter. Dels er det ikke påvist bergarter som er av stor markedsmessig interesse, dels er forekomstenes kvalitet og egenhet til uttak begrenset. Størst muligheter ligger innen utnyttelse av Drammensgranitt og skifer i Rollag. Mer usikre muligheter kan ligge innen utnyttelse av ekeritt, prekambrisk granitt ved Tunhovd, granittisk gneis i Numedal og hvit kvartsitt ved Rødberg. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||
| 125930 | Løsblokk |
|
| Faktaarket ble generert 23.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |