English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 3336 - 601 Helgesplass øst
	(Objekt Id: 9647) (Sist oppdatert: 14.03.2019)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Helgesplass	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grålig
		Fargespill:	Homogenitet: Middels god
		Litologi: Kvartsskifer	Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:

		Kvarts	Hovedmineral (>10%)
		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Muskovitt	Hovedmineral (>10%)
		Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Kalkspat	Underordnet mineral (1-10%)
		Epidot	Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1960	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Knut Helgesplass, Knut Rolvsrud
	1991 - 1991	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:Rollag Kommune
			T. Bjerkgård på oppdrag for kommunen
	2000 - 2000	Detaljkartlegging	Selskap/Institusjon:NGU mineralressurser
			I forbindelse med trefylkesprosjektet (Buskerud, Vestfold, Telemark).

Forekomstbergart

	Litologi:	Kvartsskifer	Forvitringsfarge:
	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Mesoproterosoikum
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	216 / 20	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

	Provins:	Sørnorske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Telemarkovergruppen
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Heddal

Formasjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :216 / 20

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Det har vært drevet på to parallelle skifersoner rundt gården Helgesplass. Disse har en innbyrdes avstand på 50 m vinkelrett strøket. Begge har et fall på ca. 20 grader mot NV. Kleivebruddet ligger langs den strukturelt underste sonen. Mektigheten på den brukbare sonen er her på 2-3 m. Den kan følges langs strøket over en avstand på 380 meter, fra riksvegen til ca 70 meter nord for bruddet, hvor den forsvinner under overdekning. Skifrigheten varierer en god del langs sonen. Det beste partiet er kanskje sørligst i sonen i skrentene over gården Nord Helle. Beliggenhet, beskjeden mektighet og dels relativt dårlig spaltbarhet gjør at det ikke anbefales videre undersøkelser på denne sonen. Kleivebruddet er ca. 30 m langt x 10 m bredt x 3 m dypt. Bruddet ble drevet av Knut Helgesplass og Knut Rolvsrud på 1960 tallet. Skiferen er relativt homogen med lite anrikning av glimmer på bestemte plan. Dette gjør at skiferen er relativt tungspaltelig og mange av kløvplanene er ujevne. Dette er nok grunnen til at bruddet ble oppgitt. Forøvrig er planene dekket av mm-kornet muskovitt og biotitt. Det er forøvrig forsøkt et lite brudd i overkant av samme sone sørvest for gården, men her er det tydeligvis bare tatt ut noen få heller.

Brukseksempler

Skiferen har vært brukt til utendørs belegningstein.

Beliggenhet

Bruddet ligger 100 m øst for gården Helgeplass. Adkomst fra gården via kjerrevei.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Kleive skiferbrudd. Bilde tatt mot nord."

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Bjerkgård, Terje , 1991

	Skiferforekomster i Rollag kommune, Buskerud. Rapport fra kartlegging 1991.

;Rollag kommune;RAPPORT;[14] s. sider

Bjerkgård, Terje , 2001

	Skiferpotensialet i Øvre Numedal, Buskerud.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.080;26 sider

Abstrakt:

Kartlegging i de tre kommunene har vist at det er et potensiale for drivverdige skiferforekomster, også utenfor det som har vært kjent fra tidligere arbeider. Forekomster er geologisk sett begrenset til metasandstein og kvartsittskifer tilhørende Heddalgruppen og skifrig kvartsitt tilhørende Seljordgruppen. Mest interessant er forekomsten ved Haukeli i Flesberg som anbefales undersøkt videre ved prøvebryting. Skiferen her minner mye om den som nå brytes i Veggli. Det er også muligheter for å finne flere forekomster i de nærliggende områder. Det er også muligheter for finne drivverdige forekomster i Vergjedalen, en sidedal til Numedal, i Nore og Uvdal kommune. Små forekomster funnet så langt ligger innenfor et begrenset området og peker på en interessant horisont som er stratigrafisk begrenset. Den del av Seljordkvartsitten som finnes i Rødberg-Tunhovdområdet, bør undersøkes nærmere. Dekorative lagflater med bølgeslagsmerker kan være interessante i markedet. Problemet er en ujevn spaltetykkelse, men det er indikasjoner på at det kan finnes partier med mer jevn og tyntspaltende skifer.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Bjerkgård, T. 2000: Kartlegging av skifer i Veggli, Rollag Kommune, NGU rapport 2000.099, 19 sider.

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse