Norsk versjon
	THE NATURAL STONE DATABASE
	Occurence 3429 - 601 Reinsliåsen 1
	(Object Id: 9780) (Last updated: 08.02.2012)

Products

Commercial Name

Product description

	Kleberstein	Classification:	Colour:
		Play of colours :	Uniformity:
		Lithology:	Grain size:

Photo no. 1 showing Saget flate"

Deposit rock

	Lithology:		Weathering colour:
	Genesis:		Form:
	Main texture:

Main grain size:

Main alteration:

	Strike/Dip:		Direction:
			Plunge:

Stratigraphic classification of host rock

Era:

Period:

	Province:
	Geotec.unit:
	Tectonic complex:
	Igneous complex:

Group:

Formation:

Information(s) in free text format

Free text

Reinsliåsan deposit The Reinsliåsan, or just Reinslia; deposit has earlier been quarried for soapstone with a very high content of talc (80-95 %). The talc/soapstone potential is large, since the ultramafic conglomerate here constitute a c.3 km long zone with enlarged thickness (150 - 1000 m width (Dighem Survey, 1982). The terrain is strongly to totally covered by overburdene but the zone gives a strong positive anomaly on aeromagnetic maps. The mineral assemblage of the soapstone is talc-magnesite-chlorite-(magnetite). The magnetite contents is reported to be relatively high in parts of the rock, hence the coincidence with the strong positive magnetic anomaly. In addition to geology, mineralogy, bulk chemistry, etc., results from ore dressing pilot tests (whiteness, etc.) are also reported by Olerud (1993). As mentioned above, the ore is very talc-rich, but whiteness tests have given rather disappointing results; further talc prospecting was therefore not recommended by Olerud (1993). From Karlsen and Nilsson 1999.

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Informasjonstavle ved bruddet" Photo no. 2 showing Informasjonstavle ved bruddet" Photo no. 3 showing Bruddet sett nedenfra" Photo no. 4 showing Bruddet fra oversiden"

Bibliography:

From NGU's Reference Archive:

Karlsen, Tor Arne; Nilsson, Lars Petter , 2000

	Talc deposits in Norway

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.135;146 pages

Abstract:

Information about talc and soapstone deposits registered in NGU's different databases and various available literature have been collected and described in the present report. Around 400 deposits/occurrences are known, but the detail of the available information varies widely. By reading old field-books as well as old manuscripts, maps, etc. dating as far back as A.D.1758, quite a lot of data has been found. The result of the work shows that most described talc in Norway is of ultramafic origin and is associated with serpentinites. The most common mineral association is talc + breunnerite. Different talc-provinces can be defined from the registered and non-registered data, the most important being Nord-Gudbrandsdalen, Altermark and Stølsheimen. While Altermark and Stølsheimen have been investgated in some detail with respect to talc as an industrial mineral, the Nord-Gudbrandsdalen talc province has been investigated both for milling talc and for soapstone use as dimension stone. Deposits that are probably extensive, but have so far not been investigated in detail, include the Lesjehorrungane deposits in the Nord-Gudbrandsdalen region and the Raudfjellet deposit in Nord-Trøndelag. The fractionated metakomatiites (pale green talc-chlorite rocks) of the southern part of the Palaeo-proterozoic Karasjok Greenstone Belt in Finnmark, Northern Norway, possibly represents, by far, the largest accumulations of talc in Norway. These rocks are recently mapped, for the first time, but other critical information is, however, very scarce.

Name of Locality: Reinsliåsen 2

(Object Id: 19038 601,01,00)

Location

County:

Innlandet

Municipality:

Folldal (3429)

Map 1:50000:

Folldal (1519-2)

Map 1:250000:

Røros

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 32

East:

563443 m.

North:

6888668 m.

Longitude:

10.2163140

Latitude:

62.1247070

Show on map

Resource

	Resource Type:	Soapstone and serpentinite	Resource Subtype:	Soapstone
			Brickstone(Y/N):

Resources and production

	Activity:	Stone quarrying	Reserves:
	Operating method:	Open pit mining	Historical production:

Information(s) in free text format

Location

Dette er en liten røsk som ligger i lia rett ovenfor hovedbruddet.

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Røsk 50 m NØ for hovedbruddet"

Name of Locality: Reinsliåsen 3

(Object Id: 19181 601,02,00)

Location

County:

Innlandet

Municipality:

Folldal (3429)

Map 1:50000:

Folldal (1519-2)

Map 1:250000:

Røros

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 32

East:

563584 m.

North:

6888640 m.

Longitude:

10.2189880

Latitude:

62.1244320

Show on map

Resource

	Resource Type:	Soapstone and serpentinite	Resource Subtype:	Soapstone
			Brickstone(Y/N):

Resources and production

	Activity:	Stone quarrying	Reserves:
	Operating method:	Open pit mining	Historical production:

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Røsk i lia ovenfor hovedbruddet"

Name of Locality: Reinsliåsen 4

(Object Id: 19182 601,03,00)

Location

County:

Innlandet

Municipality:

Folldal (3429)

Map 1:50000:

Folldal (1519-2)

Map 1:250000:

Røros

Coordinate system:

EU89-UTM Zone 32

East:

563669 m.

North:

6888633 m.

Longitude:

10.2206260

Latitude:

62.1243580

Show on map

Resource

	Resource Type:	Soapstone and serpentinite	Resource Subtype:	Soapstone
			Brickstone(Y/N):

Resources and production

	Activity:	Stone quarrying	Reserves:
	Operating method:	Open pit mining	Historical production:

Products

Commercial Name

Product description

	Kleberstein	Classification:	Colour:
		Play of colours :	Uniformity:
		Lithology:	Grain size:

Photo no. 1 showing Saget flate"

Information(s) in free text format

Description

Det øvre, østlige bruddet på Reinsliåsen er et mer typisk kleber blokksteinsbrudd enn det nedre bruddet, og den relative skrotmengden på tippen er da også mye mindre enn for hovedbruddets vedkommende. Kleberen virker mye fastere enn i det nedre bruddet, og det er gjennomgående fast og fin kleber i kappmaterialet på tippen utenfor bruddet. Årsaken er at det er mer karbonat og serpentin, og samtidig mindre kloritt i kleberen her oppe enn i hovedbruddet. Lokalt er det rikelig med karbonatårer i kleberen, det er ikke mye kloritt å se sammen med talken, og kloritt i form av partier/soner med klorittskifer sees ikke i det hele. Også serpentin-konglomeratet i det øvre bruddet er mer massivt enn i det nedre. Kleberen har følgende bergartsvarianter (mineralselskap) i det øvre bruddet: • Talk – serpentin (± karbonat) • Serpentin – talk (± karbonat) En gjennomgang av materialet på skrottippen viser at mye av det som har blitt skrotet har typisk breksje- eller konglomeratstruktur, ofte med enkelte gjennomgående rene talkårer. Årene er ofte bare noen få cm tykke eller mindre, men de representerer markerte svakhetsplan (bruddflater) i bergarten, særlig når kleberen er vannmettet. Det ble tatt 3 prøver fra det øvre bruddet: Prøve 1: stor blokk av svart, finkornet fortalket konglomeratbolle Prøve 2: samme, men mindre boller og gjennomsatt av talkstikk Prøve 3: samme som 2, men med en del råttent (rustvitret) magnesitt Magnetisk susceptibilitet målt i øvre brudd: (de målte verdier multiplisert med 10-3 gir verdiene i SI-enheter) 1 Massiv kleber: 63,5 1,20 (karbonatåre) 56,3 50,0 43,8 65,6 43,4 85,5 112 85,6 11,4 47,5 17,4 Den 40 m lange og flere meter høye tippen utenfor hovedbruddet synes meget stor i forhold til bruddets dimensjoner og i tippmaterialet er det dessuten en god del store og langt bearbeidede blokker. Det er mye finkornig masse (jord, silt og leire) på sålen i bruddet og litt oppover bruddveggene så man får ikke god oversikt over hvor mye masse som egentlig er tatt ut. Et meget grovt maksimalt anslag over bruddets dimensjoner gir 50 m lengde x 10 m bredde = 500 m2 bruddflate. GPS måling rundt bruddet med god margin til bruddkantene ga et areal på 1085 m2. Settes gjennomsnittlig dyp til 2 m får vi et uttak på 500 x 2 = 1000 m3. Med en spesifikk vekt på kleberen på 3 kg/dm3 tilsvarer dette 3000 tonn utdrevet kleberstein. Alt skrotet på tippen indikerer at oppsprekningen av steinen må ha vært en betydelig økonomisk belastning for hele kleberforetagendet og mulig medvirkende til at driftsperiodene har vært kortvarige. Helland (1893, s. 118) påpeker at det er bruddets "ringe udstrækning" og arbeidsmetoden som har gitt avfallsproblemet. Bjørlykke (1905, s. 151) nevner også bruddet i sin store monografi over det sentrale Norge, og det er tydelig at Reinsliåsen var et kjent kleberbrudd allerede ved forrige århundreskifte. På en oppslagstavle ved stien inn til bruddet vises et foto med 14 mann i arbeid i bruddet. På denne tavlen står videre at kleberen fra Reinsliåsen for det meste ble brukt til peiser, ovner, brannmurer og ovnsforinger for industrien. Det er ikke nevnt hvorvidt noe av den utbrutte kleber gikk til nedmaling (til talkum). Det fins ellers ikke mye av publiserte opplysninger om driften i Reinsliåsen. I den geologiske kartbladbeskrivelsen til Folldalsbladet av Wolmer Marlow (Marlow 1935, s. 22) står kun at "Ved Reinsliåsen er der satt i gang undersøkelse og drift på klebersten". Dette viser bare at det har vært drift i minst to perioder i Reinsliåsen, en gang før 1893 og en gang i årene rundt 1935. Det kan selvsagt ha vært drift også i mellomliggende perioder samt etter 1935. De magnetiske susceptibilitetsmålingene viser at både serpentinkonglomeratet og kleberen/ talkskiferen gjennomgående er høymagnetiske. De flymagnetiske kartene over Folldal og Alvdal (NGU 1981) viser dessuten sterke positive anomalier (høymagnetiske utslag) som sammenfaller med bruddområdene og fortsetter først 500 – 700 m mot Ø – ØNØ og deretter ca. 1,5 – 2 km mot NØ inne på Alvdal-bladet. De magnetiske anomaliene er senere blitt verifisert og ytterligere detaljer er framkommet ved mer detaljerte magnetiske målinger utført av Dighem Survey (1982) på oppdrag for Folldal Verk A/S. Det er derfor et klart potensial for ytterligere talk/kleberforekomster i den østlige forlengelse av bruddene i Reinsliåsen. Potensialet er rimeligvis størst for talk til nedmaling i og med at kleberen som blokkstein så lett sprekker opp. Det er imidlertid et teknisk problem at fallvinkelen på sonen lokalt er så lav (bare 10 – 20º mot N målt i hovedbruddet). Dette vil raskt føre til store mengder med overfjell på hengsiden i et dagbrudd. Det berggrunnsgeologiske kartbladet Alvdal (Siedlecka et al. 2001) viser imidlertid at foliasjonen i konglomeratet allerede 300 m inne på Alvdal-bladet har blitt mye mer steil og faller med 75º mot N. Det er diamantboret 2 korte hull i sonen, begge fra standplass på nordsiden av hovedbruddet. I hull nr. 2 fikk man en 6,4 m lang skjæring med kleber/talkskifer med > 80 % talk mellom 6,70 og 13,10 m (Olerud 1993). Se også mer om kleberens dannelsesmiljø, m.m. i arbeidene til Nilsson et al. (1997), Karlsen & Nilsson (2000) og Sturt et al. (2002).

Location

Dette bruddet er litt mindre enn hovedbruddet og ligger 300 m øst for dette.

Photo(s) from the Deposit area:

Photo no. 1 showing Det øverste bruddet"

---

The fact sheet was created on 01.05.2024

Questions or comments regarding the fact sheet can be emailed to: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Geological Survey of Norway